Fagstoff

Samfunnskontrakten: Tror ikke på en verdensregjering

Publisert: 22.08.2011, Oppdatert: 28.06.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Det er i alle lands felles interesse å ta vare på miljøet på kloden vår. Samtidig er hvert enkelt land interessert i å bidra minst mulig fordi det er dyrt. – Her står sterke krefter mot hverandre, og det blir vanskelig å få gjort noe fort og effektivt for å ta vare på miljøet. Noen mener at den beste løsningen på dette problemet vil være en "verdensregjering" som kan skjære gjennom og få ting gjort, sier forskeren Hugo Stokke, men han selv har ikke tro på en slik løsning.

Teorien om samfunnskontrakten beskriver forholdet mellom individet og staten som en tenkt avtale/kontrakt som forplikter begge parter.

 

Teorien om samfunnskontrakten brukes i mange ulike sammenhenger der forskere vil forklare hva som skjer i forholdet mellom enkeltindividene i et samfunn og det fellesskapet som de er en del av.

 – Teorien om samfunnskontrakten handler om å forklare hvordan individene er tjent med å organisere seg i stater. De inngår i slike fellesskap for å hindre en "alles kamp mot alle", ifølge filosofen Thomas Hobbes. Overfører vi denne tankegangen til globale forhold blir logikken slik: For å hindre en "alles kamp mot alle" mellom statene i verden vil man være tjent med å inngå avtaler, kanskje til og med en verdensregjering.

Hugo Stokke er forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen, og han arbeider med oppfølgingen av ulike internasjonale avtaler som blir gjort gjennom FN. Stokke har mer tro på et mangfold av slike avtaler enn på en verdensregjering.

Overnasjonalt samarbeid

– De som har gått lengst i retning overnasjonalt samarbeid er EU-landene, sier Stokke. De vedtakene som gjøres i EUs ministerråd er bindende. Og hvis et land har lover som ikke er i tråd med et slikt vedtak, blir de pålagt å endre disse. Vi ser at EU-landene har avgitt en god del av sin suverenitet, sin selvråderett, for å få del i de godene som samarbeidet gir.

Angela MerkelEU er den organisasjonen som har gått lengst i overnasjonalt samarbeid. Her er Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, på en pressekonferanse etter et EU-toppmøte i Brüssel. 

– Slik vil det alltid være med overnasjonale avtaler og organer – den enkelte stat får mindre selvråderett. Og dersom vi skulle ha en global stat med egen regjering måtte de enkelte statene avgi svært mye av sin suverenitet. Det tror jeg ikke vi er tjent med, selv om det kanskje ville gjøre det mulig å løse miljøproblemer på en mer effektiv måte, sier Stokke. Han ser ikke for seg at det vil være mulig å styre en global stat demokratisk, til det vil den være for stor og tungrodd, og mange stater i verden har andre ideologier de heller vil følge. – Å bevege seg bort fra demokratiet vil være en farlig vei, sier Stokke.

– Det finnes grader av overnasjonal styring: La oss tenke oss en skala med en global regjering i den ene enden og et anarki mellom stater i den andre. Et sted midt på denne skalaen finner vi et system med et mangfold av avtaler mellom stater, der noen er regionale og noen globale. Et slikt system mener jeg vi er best tjent med. Det er et slikt system vi har i dag. Han nevner EU og NATO som eksempler på regionalt samarbeid og FN som et globalt samarbeid.

FN-konvensjoner

Stokke viser til hvordan avgivelse av suverenitet skjer gjennom FNs konvensjoner:
– Når et land ratifiserer ("skriver under på") en FN-konvensjon, forplikter dette landet seg til å følge denne gjennom lov og praksis. Barnekonvensjonen, som Norge har ratifisert, har forrang dersom det er strid mellom konvensjonen og annen norsk lov. – Den typen internasjonale avtaler som gjøres gjennom FN er helt nødvendige for at vi skal få bukt med store og verdensomspennende problemer, sier Stokke. Han jobber for tiden med et prosjekt som går ut på å kartlegge menneskehandel.
– "Human trafficking", som dette kalles, er et eget punkt under den FN-konvensjonen som handler om bekjempelse av organisert kriminalitet. Vi ser på hvordan de enkelte landene følger opp arbeidet med dette globale problemet innenfor sine egne territorier.

Stokke understreker at det systemet vi har i dag har mange svakheter og at det må forbedres og bygges ut. – Og vi har alltid det problemet at enkelte store og mektige land heller vil operere på egen hånd enn å delta i forpliktende samarbeid med resten av verden.