Fagstoff

Samfunnskontrakten: Å bli voksen

Publisert: 22.08.2011, Oppdatert: 23.10.2014
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Video samfunnskontrakten: Å bli voksen
Leverandør: Senter for nye medier, Høgskolen i Bergen

"Er du voksen?" Noen ganger er det bussjåføren som spør, andre ganger er det din mor. Og et positivt svar kan få store konsekvenser. Dobbelt så dyr bussbillett. Fire ganger så mye husarbeid? Likevel gleder de fleste ungdommer seg til å bli atten.

Teorien om samfunnskontrakten beskriver forholdet mellom individet og staten som en tenkt avtale/kontrakt som forplikter begge parter.

 

Teorien om samfunnskontrakten brukes i mange ulike sammenhenger dere forskere vil forklare hva som skjer i forholdet mellom enkeltindividene i et samfunn og det fellesskapet som de er en del av.

I alle samfunn er det slik at individene har rettigheter og plikter. Barn har mange rettigheter og få plikter, og det er jo rimelig. Men når barnet blir ungdom, og etter hvert en voksen, endrer rollen seg. Mange kulturer har overgangsritualer som markerer dette rolleskiftet. Men slik er det ikke hos oss, hos oss er skillet glidende. Faktisk kan det være ganske forvirrende å prøve å finne ut av når samfunnet regner en som voksen.

Når du er 15 kan du melde deg ut av det kirkesamfunnet dine foreldre har meldt deg inn i, og du kan få fullt medlemskap i et politisk parti. Du kan fengsles hvis du bryter loven. Når du er 16 er du over den seksuelle lavalder. Men først når du er 18 kan du gifte deg uten dine foreldres samtykke, for da er du myndig og har ansvar for ditt eget liv. Når du er myndig kan du ikke lenger kreve å bli forsørget av foreldrene dine. Du kan stemme ved valg, inngå kontrakter og kjøpe tobakk, øl og vin. Men vil du handle sterkere drikke, må du vente til du er 20.

ung mannI løpet av ungdomstida og etter hvert som du regnes som voksen, får du flere rettigheter. Men det er også flere plikter å forholde seg til som voksen.
Fotograf: Corbis

– Mange ungdommer har det travelt med å bli voksne. De vil gjerne ha de rettighetene som loven gir dem, men ikke alle er beredt til å ta de forpliktelsene som følger med, sier Jarle Rasmussen, som er forfatter og skriver filosofibøker for ungdom.

– I overgangsfasen mellom barn og voksen lever mange et dobbeltliv. De velger selv i hvilke situasjoner de er voksne og når de er barn. På den måten beholder de barnas privilegier samtidig som de gjør krav på de voksnes fordeler. Slik forlenges puberteten langt opp i tjueårene, mener Rasmussen. – Og det er ikke bare de unge selv som stokker om på rollene slik det måtte passe. Foreldre dobbeltkommuniserer ofte til ungdommene sine. I det ene øyeblikket får poden beskjed om å ta ansvar, i det neste må han finne seg i at mor eller far kommer trampende inn i privatlivet hans.

– "Samfunnskontrakten" er klar på hvilke rettigheter og hvilke plikter man har som voksen i samfunnet. Dette er nedfelt i lover og annet regelverk. Men det finnes ingen tilsvarende lover for det som foregår i hjemmene, og der kan det se ut til at mange tenåringer ønsker en annen type "kontrakt". De vil gjerne ut av barnerollen og respekteres som voksne. De forlager at de ikke lenger skal behandles som barn. Men når det blir spørsmål om plikter i huset, er innstillingen en helt annen.

– En god test når man vil finne ut hvem som er voksne i en husholdning, er å sjekke hvem som bærer ut søppel, vasker doen, skifter lyspære ved ytterdøren og hvem som erstatter den tomme dorullen med en ny, sier Rasmussen. Han har jobbet i videregående skole i mange år, og hans inntrykk er at svært mange norske tenåringer har urimelig fordelaktige "hjemmekontrakter". Han tror ikke dette er noe tenåringer tjener på i det lange løp.

– De fleste ungdommer tar det ansvaret som ventes av dem. Dersom unge mennesker får voksenansvar både i samfunnet og på hjemmearenaen, da vokser de på det. Slik er det med mennesker; vi spiller de rollene vi får tildelt.