Trafikken i lufta er sterkt overvåket og regulert. I 2008 omkom ingen i Norge som følge av ulykker i kommersiell luftfart. Flyging på hobbybasis er unntatt. I alt var det 58 hendinger som førte til at 21 mennesker fikk et sykefravær. Vi kan derfor hevde at luftfarten er en trygg arbeidsplass med tanke på liv og helse.
(Kilde: SSB)
I hele verden var det 583 mennesker som ble drept i sivile flyulykker i 2008, så det er viktig å fortsette sikkerhetsarbeidet. En ulykke i lufta får gjerne fatale konsekvenser for mange mennesker. Flytrafikken er en internasjonal virksomhet, og Norge må forholde seg til internasjonale regler og bestemmelser som gjelder for sivil luftfart.
Trafikksikkerhetstiltak
Vi deler gjerne trafikksikkerhetstiltakene i to: «Security» er tiltak før flyreisen og merkes best som kontroll av passasjerer, bagasje og gods før ombordstigning. «Safety» er tiltak som retter seg mot tryggheten under selve flygingen.
Sikkerhetskontroll
Flytrafikken er et terroristmål. Det viste tydelig hendingene i USA 11. september 2001. Et menneske med farlige hensikter kan gjøre stor skade, og da blir det nødvendig å kontrollere hva som tas med om bord i flyet. Kontrollen er blitt skjerpet opp gjennom årene. Først var det kniver og stikkredskaper man lette etter, nå er det i tillegg elektroniske innretninger og sprengstoff i fast eller flytende form.
For de reisende kan kontrollen føles unødvendig og irriterende, men den er helt nødvendig for at sikkerheten skal bli god. Håndbagasjen blir skannet i avansert røntgenteknologi. Den sendte bagasjen blir også skannet, men det kan ikke de reisende se. Det samme skjer med alt gods som blir transportert inn til flyplassområdet.
Alt personell som arbeider innenfor sikkerhetssonen på en flyplass, skal sikkerhetsklareres. I dag er det Avinor som gjør dette, men det kan bli en politioppgave om ikke lenge.
Veinett i luftrommet
Et trafikksikkerhetstiltak i flytrafikken er å skape et veinett i lufta. Veinettet som flyene følger, kaller vi luftleier. De går i forskjellige høyder slik at de ikke kommer i konflikt med hverandre. Det hele blir overvåket på radar av en flygeleder som har ansvaret for det aktuelle luftrommet. For å begrense antall fly i luftrommet får flyene en «slot»-tid. Egentlig heter det «computer takeoff time» («ctot»), og er tidspunktet flyet skal ta av på. Dermed gir en flyet tillatelse til å være i et bestemt luftrom til bestemte klokkeslett. Greier ikke flyet å holde avgangstida, må det tildeles ny tid, og store forsinkelser blir resultatet. Mange fly i lufta øker samtidig faren for en ulykke.
Flyradar
Hvis du klikker deg inn på lenka nedenfor, vil du se flytrafikken i det området du velger. Informasjonen du får, blir sendt fra flyets transponder og er den samme som flygelederne mottar på sine skjermer.
GPS-navigering
For noen år siden navigerte flyene etter radiofyr. Dette er nå avløst av GPS-navigering. Kanskje har du GPS på telefonen din, og den viser hele tida hvor du er. Etter hvert vil GPS bli brukt også ved innflygingen til flyplassene.
ILS – «Instrument Landing System»
Når flyet skal lande, skjer innflygingen mot flyplassen etter en radiostråle. Den kalles ILS eller «instrument landing system». Piloten får da beskjed om hvilken høyde han har, og hvordan han ligger i forhold til radiostrålen. Når han følger denne radiostrålen, vil flyet lande i «touchdown»-sonen, som er mellom de store «gangfeltene» i hver ende av rullebanen.
Livsfarlig leketøy
Et nytt leketøy som er kommet i handelen, er laserpenner. Du har kanskje lest i avisa om piloter som blir forsøkt blendet av lyset fra slike penner. Det er en livsfarlig lek som i sin ytterste konsekvens kan føre til at hundretalls menneskeliv går tapt. Om piloten blir truffet, vil nattsynet forsvinne. Særlig i landingsfasen er det kritisk.
Tenk deg følgende situasjon: Du kjenner noen som driver med dette, og en dag får de inn en «fulltreffer». Flyet begynner å vingle og krasjlander. Øyeblikkelig tar det til å brenne, og etter bare noen sekunder er flyet overtent. Hva tror du dette vil gjøre med livet til de som «bare lekte»?