Fagstoff

Sjø

Publisert: 18.10.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Introduksjonsvideo «Sjø». Opptak ved Norsk Teknisk Museum.
Leverandør: Amendor AS


Nå skal du få høre om noen viktige trafikksikkerhetstiltak innenfor kystfarten. Uhell skjer også til sjøs, og de får store konsekvenser for miljø og mennesker. I første rekke er tiltakene rettet mot farleiene. Du vil også kunne se skipene på et kart. 


Når uhell skjer med skipsfarten, får det gjerne store følger for mennesker, miljø og materiell. Du kjenner sikkert til uhell med store skip der kysten vår har blitt forurenset av olje fra havarerte skip. Det har også hendt at passasjerbåter har havarert og mennesker har omkommet. 143 norske skip havarerte langs norskekysten i 2009, og på norskregistrerte skip i norsk farvann omkom elleve personer i 2009. Tolv mistet livet i internasjonale havområder. Tallene for 2008 var to omkomne langs kysten av Norge og tre omkomne utenfor norsk farvann.
(Kilde: SSB) 

Trafikksikkerhetstiltak 

Full city havari «Full City»-havariet
Fotograf: Alf Øystein Støtvig

 

Når vi har en visjon om ingen drepte eller hardt skadde i norsk transport, er det viktig at det arbeides aktivt med trafikksikringstiltak for å trygge skipstrafikken. Statens havarikommisjon for transport (SHT) gransker ulykkene og foreslår forbedringer slik at samme feil ikke fører til nye uhell. På hjemmesidene deres finner du mange rapporter fra skipsulykker.

Trafikksikkerhetstiltakene for skipsfarten er blant annet bedre farleier og navigasjonsinnretninger, bedre seilingsregler, slepebåtberedskap og lostjeneste og bedre overvåking og kontroll med skipstrafikken. 

Navigasjonsinnretninger 

Farleiene til sjøs kan sammenlignes med veiene på land og er de rutene skipene følger. Navigasjonsinnretningene er hjelpemidler, for eksempel GPS. De forteller med stor nøyaktighet hvor skipet befinner seg, på et elektronisk kart. Farleiene er merket med lykter, bøyer og andre sjømerker som gjør navigasjonen trygg. Seilingsreglene er trafikkreglene som gjelder, og det kan være lokale forhold som tilsier at skipet for eksempel må sette ned farten for at trafikken skal gå trygt. 

Slepebåtberedskap 

Når uhellet først er ute, er det viktig med tilgang til rask hjelp for å berge mennesker som er i nød, begrense miljøforurensningen og redde skipene. Slepebåter har en viktig rolle i dette arbeidet. Det er derfor et trafikksikkerhetstiltak når myndighetene vil heve slepebåtberedskapen slik at hjelpen kan komme raskere fram. 

Los

Losen er en person som er kjent på kysten. Losene har maritim utdanning og praksis, og de har gjennomgått en utdanning spesielt rettet mot det farvannet de skal arbeide i. Ikke alle skip har losplikt. Innenriks rutefart er blant annet fritatt, slik at for eksempel Hurtigruten ikke har los om bord. Skip i internasjonal trafikk har losplikt når de kommer inn i norsk territorium. Det skal sikre at skipet manøvrerer trygt i våre farvann. Rutegående ferjer mellom havner i Norge og havner i utlandet har også fått en enklere ordning i stedet for los. 

Automatisk identifikasjonssystem (AIS) 

For å overvåke og kunne styre skipstrafikken har vi nå fått utbygd et automatisk identifikasjonssystem. Alle større fartøy skal ha et slikt system. Da vises det på et kart hvilke skip som er i området til enhver tid. Ved å klikke på et skip ser vi farten, kursen, hvor skipet skal, hvor det kommer fra, og hvilken type skip det er. 

AIS kartUtsnitt av ais-kart fra www.marinetraffic.com
Opphavsmann: Marinetraffic
 

Trafikksentralen 

Trafikksentral for sjøtrafikk
Fotograf: Knut Snare

 

I sterkt trafikkerte områder er det opprettet sentraler som styrer trafikken. Her skjer det samme som i tårnet på flyplasser. På den måten kan en begrense antall skip, slik at risikoen for ulykker blir redusert. 

Kontrollrutiner i skipstrafikk 

Som du sikkert kjenner til fra aviser og tv, finnes det mennesker som er villig til å ofre livet for å oppnå sine mål. Steder der mange mennesker er samlet, eller der skadene kan bli enorme, er mulige terroristmål. Skipstrafikken er ikke noe unntak, og det er derfor iverksatt kontrollrutiner («security») for internasjonal skipstrafikk. Reglene ligner dem du kjenner fra flyplassen, og kalles «International Port Security Program» (IPSP).