Fagstoff

Arbeidsmarkedet og arbeidsledighet

Publisert: 08.08.2011, Oppdatert: 14.12.2015
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Kraner i Bjørvika

Arbeidsledigheten framkommer som forskjellen mellom tilbudet av og etterspørselen etter arbeidskraft. Nivået på arbeidsledigheten henger nøye sammen med konjunktursituasjonen. Når økonomien er i en oppgangskonjunktur og det er høy økonomisk vekst, faller vanligvis arbeidsledigheten. Det motsatte er tilfelle i en nedgangskonjunktur.

Finanskrisen og ettervirkningene

Norge har en liten og åpen økonomi med mye handel med utlandet. Den økonomiske utviklingen internasjonalt har derfor stor betydning for norsk økonomi. Norsk økonomi har siden 2014 vært i en nedgangskonjunkturNedgangskonjunktur refererer til en periode da den økonomiske veksten er lav. Dette kan tolkes som at den økonomiske situasjonen blir dårligere. som er forsterket av en konjunkturnedgang i olje- og gassindustrien. Bruttonasjonalproduktet, det vil si den beregnede verdien av alle varer og tjenester som produseres i et land, har siden oljekrisens start i 2014 hatt en vekst på bare 1 % mot et mål på 2,5 % i Fastlands-NorgeNår man snakker om verdiskapingen i Norge, skiller man vanligvis mellom det som produseres på kontinentalsokkelen, dvs. produksjonen av olje og gass, og øvrig produksjon i de fastlandsbaserte næringene. i 2015.1  Etterspørselen etter arbeidskraft ble som en følge av dette kraftig redusert, noe som førte til at arbeidsledigheten igjen tok til å øke. Fra 2014 til 2015 økte arbeidsledigheten ytterligere, til 4,5 prosent.

Utsiktene framover

Forrige gang vi hadde nedgang i Norge, i perioden 2007–2010, ble det avløst av en moderat konjunkturoppgang i siste halvdel av 2010, ifølge Statistisk sentralbyrå. Som en følge av dette tok arbeidsledigheten til å falle på slutten av året. Norges Bank, NAV og Statistisk sentralbyrå spådde da at oppgangskonjunkturen ville fortsette de nærmeste årene. Etter 2010 gikk arbeidsledigheten ned, fra 3,6 prosent i 2010 til 3,1 prosent i 2012, og den positive trenden fortsatte frem til halveringen av oljeprisen i 2014.2

Statistisk sentralbyrås prognoser fra juni 2015 viser at det først og fremst er de innenlandske forholdene som bidrar til lav vekst i Norge.3 I utlandet, blant Norges handelspartnere, er den økonomiske veksten ventet å være lav. På grunn av fallet i oljeprisen har også kronekursen falt det siste året. Dette vil medføre at norske eksportorienterte bedrifterEksportorienterte bedrifter er norske bedrifter som tilbyr sine varer og tjenester til land utenfor Norge. vil oppleve en større vekst i etterspørselen etter sine varer på grunn av gunstigere priser for våre handelspartnere. Det økonomiske fallet har ført utlånsrentene til et rekordlavt nivå, som oppveier for en lavere reallønnsvekst. Det fryktes også at den lave renta vil føre til sterkt økte boligpriser, som igjen vil kunne føre til økonomiske problemer når nasjonaløkonomien går bedre og utlånsrentene øker.

Tiltakene som ble satt i verk for å motvirke effektene av finanskrisen og det økonomiske tilbakeslaget, har ført til at statsgjelden i flere land har økt til svært høye nivåer. Den høye statsgjeldenOffentlig gjeld tatt opp av staten. har tvunget fram kutt i offentlige velferdsordninger og/eller økning i skattene i flere land. De såkalte PIIGS-landene, som innbefatter Irland, Portugal, Spania, Italia og Hellas, er de landene som synes å stå overfor de største utfordringene når det gjelder den offentlige økonomien. Det er knyttet betydelig usikkerhet til virkningene på økonomien av tiltakene som disse landene nå må gjennomføre, og hvorvidt enkelte av landene faktisk er i stand til å betjene gjelden. Også i USA er den høye og voksende statsgjelden noe som skaper usikkerhet rundt den framtidige utviklingen. Når utviklingen i disse landene er svak, vil det få negative konsekvenser også for norsk økonomi.

Ledighetsutviklingen innen yrker

Arbeidsledigheten har økt mest innen ingenør-, IKT-fag og industriyrker de siste årene. Ledighetstallene hadde kommet ned på svært lave nivåer, men fra 2014 til 2015 økte antallet arbeidsledige med bakgrunn fra ingeniørfag og IKT-fag med 63 prosent, ifølge tall fra NAV.4

Etterspørselen etter arbeidskraft varierer i takt med konjunkturene i økonomien. Variasjonen i etterspørselen vil vanligvis være større i privat enn i offentlig sektor. Dette skyldes hovedsakelig at hvilke tjenester og ytelser det offentlige skal tilby, er politisk bestemt, mens produksjonen innen privat sektor i stor grad er bestemt av markedsforholdene. Bygge- og anleggsnæringen og industrien er typiske eksempler på det sistnevnte.

Økende optimisme i bygg og anlegg

Mens det nå er arbeidere innenfor oljesektoren som opplever nedgang, var det byggenæringen som slet for fem år siden. Som følge av lave renter og store offentlige byggeprosjekter har behovet for nyrekrutteringer igjen økt innenfor disse to næringene, ifølge NAVs bedriftsundersøkelse som ble gjennomført våren 2011.5. Undersøkelsen viste at 37 prosent av bedriftene innen bygg og anlegg venter økt sysselsetting, mens 11 prosent venter en nedgang det kommende året. Optimismen økte mest i denne næringen de siste årene. Dette kan ses i sammenheng med sterk befolkningsvekst, økende boligpriser og lave utlånsrenter.

Antallet arbeidsledige industriarbeidere og bygge- og anleggsarbeidere har også gått klart ned de siste årene, Disse tallene bekrefter således resultatene fra NAVs bedriftsundersøkelse.

Høyere arbeidsledighet blant dem med lav utdanning

Personer uten fullført videregående utdanning er en gruppe som ofte stiller svakt i konkurransen om de ledige jobbene. Dette vil særlig være tilfelle i dårlige tider når arbeidsgivere har mange jobbsøkere å velge mellom ved ansettelser. Ledighetsnivået er derfor gjennomgående langt høyere for denne gruppen enn for dem med fullført videregående eller høyere utdanning. Dette bildet bekreftes av ledighetsstatikken fra NAV for april 2015.

Virkninger av globalisering og teknologisk framgang

Globaliseringen og den teknologiske framgangen de siste tiårene har ført til sterk vekst i etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft i de fleste OECD-landLand som er medlem av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling – Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD). Dette har også gitt seg utslag i en betydelig driftsutsettingDriftsutsetting (outsourcing) består i at en bedrift eller organisasjon lar en annen bedrift håndtere en eller flere oppgaver slik at bedriften eller organisasjonen kan fokusere mer på sine kjerneoppgaver. av arbeidsintensiv industri fra disse landene til land der arbeidskraften er billigere. Det har med andre ord skjedd det man kan kalle en arbeidsdeling der mye av industriproduksjonen som før foregikk i Vesten, nå er flyttet til framvoksende økonomier som Kina og India. I Vesten har innslaget av høyteknologiskeNæringer der store deler av produksjonsprosessen er automatisert. og tjenesteytende næringerNæringer der det som blir produsert, er tjenester. blitt stadig større.

I mange av de vestlige landene har ikke tilbudet av høyt utdannet arbeidskraft økt i takt med den økte etterspørselen etter denne type arbeidskraft, noe som har ført til større forskjeller i arbeidsledighet og lønn mellom utdanningsgrupper. Dette ser imidlertid ikke ut til å gjelde Norge, hvor lønnsforskjellene synes å ha vært relativt stabile de siste årene. Gratis høyere utdanning har ført til at det er mange som tar utdanning utover videregående skole her i landet. Tilbudet av høyt utdannet arbeidskraft har dermed trolig økt mer i takt med den økte etterspørselen etter denne type arbeidskraft her enn i andre land. De stabile lønnsforskjellene har trolig nær sammenheng med dette.

Langsiktige behov for arbeidskraft

Etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft vil trolig fortsette å øke fram mot 2030, ifølge en analyse utført av Statistisk sentralbyrå.6 Denne analysen er basert på historiske erfaringer og makroøkonomiske sammenhengerMakroøkonomi er læren om nasjonale og internasjonale økonomiske sammenhenger. Makroøkonomi handler om summen og resultatet av enkeltaktørers (personer, bedrifter, organisasjoner, regjeringer) valg.. Framskrivingene er veldig usikre, men det er likevel noen utviklingstrekk som med ganske stor grad av sikkerhet vil inntreffe. Dette gjelder særlig den demografiske utviklingen, som dreier seg om størrelsen på og alderssammensetning i befolkningen. En stadig større andel vil tilhøre de eldste aldersgruppene i årene framover. Framskrivinger viser at antallet yrkesaktive per pensjonist vil gå ned fra 2,6 i dag til 1,8 i 2050. Globaliseringen og den teknologiske utviklingen er dessuten ventet å fortsette, noe som innebærer at innslaget av tjenesteytende og høyteknologiske næringer vil øke.

Aldersøkningen i befolkningen vil føre med seg at behovet for helsetjenester og sykehjemsplasser blir større i årene framover. Dette medfører at etterspørselen etter helse-, pleie- og omsorgsutdannede vil øke. Sysselsettingsveksten anslås å være særlig sterk for denne typen arbeidskraft og for arbeidskraft med utdanning på bachelornivå innen økonomi og administrasjon fram mot 2030, ifølge Statistisk sentralbyrå. Framskrivingen viser for øvrig at utviklingen med økende etterspørsel etter arbeidere med utdanning på høyskole- og universitetsnivå, samt fra yrkesfaglige studieretninger på videregående skole, vil fortsette i hele framskrivingsperioden. I 2030 vil 18 prosent etter beregningene ha kun grunnskole eller grunnkurs fra videregående skole, mot 27 prosent i 2007. 

Relatert innhold

Til fordypning

Generelt