Fagstoff

Kriminalitet i Norge

Publisert: 08.08.2011, Oppdatert: 30.11.2015
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
På fengselscelle

Med kriminalitet menes vanligvis handlinger som er forbudt ved lov. Hva som kalles kriminalitet, kan være forskjellig i ulike typer samfunn, og det har variert gjennom historien. Noen handlinger har blitt kriminalisert, mens andre har blitt av- eller nedkriminalisert. Før 1964 var det for eksempel forbudt for kvinner å ta abort i Norge. Og fram til 1972 var homoseksualitet mellom menn straffbart etter norsk rett. Etter den tid har holdningene i samfunnet endret seg slik at det nå er straffbart å diskriminere noen på grunn av deres seksuelle legning. Hva som kalles kriminalitet, bestemmes altså av holdninger, maktforhold og interesser i samfunnet.

Kriminalstatistikk

Gjennom kriminalstatistikken får vi kjennskap til den kriminaliteten som rettsvesenet kommer i kontakt med. Dette kalles gjerne den registrerte kriminaliteten. Kriminalstatistikken viser hvilke lovbrudd som blir anmeldt, etterforsket og senere oppklart eller ikke oppklart, hvem som blir siktet for forbrytelser, og hvilke straffer som idømmes for ulike forbrytelser.

Økning i registrerte lovbrudd

I 2014 ble det anmeldt 372 107 lovbrudd til politiet. Det er vinningslovbrudd som er den største lovbruddskategorien. Vinningslovbrudd utgjorde 42 % av de anmeldte lovbruddene. De siste 50 årene har det vært en kraftig økning i antall registrerte lovbrudd, men etter 1999 har det vært en positiv utvikling. Anmeldte lovbrudd har hatt en nedgang på 8,7 % mellom 2004 og 2014, og vinningslovbrudd har gått ned 8,6 % mellom 2013 og 2014.1 

Det er veldig vanskelig å få en eksakt oversikt over hvor høy kriminaliteten er. Vi kjenner ikke alle lovstridige handlinger som blir begått i et samfunn. Et ukjent antall lovbrudd blir aldri registrert. Slike uregistrerte lovbrudd kalles gjerne "mørketall". Ulike intervjuundersøkelser om selvrapportert kriminalitet og utsatthet for kriminalitet, tyder på at mørketallene er store. Politiets ressurser og prioriteringer, og folks tilbøyelighet til å anmelde lovbrudd har stor betydning for hva som blir kjent. Lovbruddets grovhet og synlighet, mulighet for erstatning (forsikringsoppgjør), og fornærmedes tro på nytten av å anmelde vil være avgjørende.2  I tillegg spiller forholdet mellom offer og gjerningsperson en viktig rolle. Det ser også ut til at når media fokuserer på bestemte typer lovbrudd, påvirker det tilbøyeligheten til å anmelde disse. Siden ikke all kriminalitet blir anmeldt eller oppdaget, gir kriminalstatistikken bare en indikator på kriminalitetsutviklingen.

Ungdomskriminalitet

Kriminalstatistikken viser at det er ungdom som oftest begår og straffes for lovbrudd, og flertallet av dem er unge menn. Unge kvinner utgjør bare en liten del av dem som registreres for kriminalitet. Et annet kjennetegn ved ungdomskriminaliteten er at den som oftest blir begått i fellesskap med jevnaldrende. Voksne begår som regel lovbrudd alene.

Tidligere var det slik at de fleste ungdommene som ble tatt av politiet, ble tatt for tyverier, men i løpet av de siste 20–25 årene har antallet ungdommer tatt for befatning med narkotika, økt svært mye. I dag blir nesten like mange ungdommer tatt for befatning med narkotika som for tyveri. De fleste ungdommer blir tatt for mindre alvorlige lovbrudd, først og fremst besittelse av mindre mengder stoff. Den sterke økningen i antall narkotikalovbrudd blant ungdom kan være en avspeiling av at ungdom i større grad prøver ut narkotiske stoffer nå enn før. Men samtidig har det skjedd en kraftig økning i de ressursene politiet bruker på å oppdage og etterforske narkotikalovbrudd. Dette bidrar også til at den registrerte narkotikakriminaliteten øker.

Det er ganske vanlig for ungdommer å begå lovbrudd i løpet av ungdomstiden. Men det er et viktig skille ungdommer imellom: De fleste ungdommer begår lite alvorlige lovbrudd, og de blir kun siktet for ett enkelt eller svært få forhold. Det er kun en liten gruppe ungdommer som er mer aktive lovbrytere, og som står for en forholdsvis stor andel av den registrerte kriminaliteten.

Det er også ungdom som oftest er ofre for lovbrudd. En levekårsundersøkelse fra 2012 viste at 8,1 % i alderen 16–24 år hadde opplevd å bli utsatt for ett eller flere lovbrudd i løpet av det siste året. 3 De fleste unge blir utsatt for tyveri, men unge er også langt mer utsatt for voldslovbrudd enn eldre. Unge kvinner er mest utsatt for trusler, mens unge menn er mest utsatt for vold. Kvinner er mest utsatt for vold i nære relasjoner og på steder i sitt nærmiljø. Menn blir i større grad utsatt for vold fra helt eller delvis ukjente voldsutøvere og ute på offentlige steder.

I den offentlige debatten har det vært mye diskusjoner om i hvilken grad innvandrere begår mer kriminalitet enn andre. Er innvandrere overrepresentert i kriminalstatistikken? Svaret er at flertallet av dem som blir siktet og straffet, ikke har innvandringsbakgrunn. Men sammenlignet med resten av befolkningen er ikke-vestlige innvandrere noe overrepresentert blant personer som er siktet og straffet for forbrytelser.4 Mye av forklaringen er at innvandrere har dårlige levekår. Videre kan språkproblemer, opplevd diskriminering og politiets fokus på innvandrergrupper forklare at innvandrere er mer i kontakt med rettsapparatet enn etniske nordmenn. Et aktuelt spørsmål er om personer med utenlandsk opprinnelse har høyere oppdagelsesrisiko enn personer med norsk utseende fordi det skal mindre til før de blir sjekket på gata av politiet..

Hvordan kan man forklare ungdomskriminaliteten?

Registrert ungdomskriminalitet er nært forbundet med vanskelige sosiale forhold. Både levekårsproblemer og andre problemer har betydning for i hvilken grad enkeltpersoner begår lovbrudd og kommer i kontakt med rettsapparatet. Bindinger til samfunnet gjennom arbeidsliv og annen deltakelse er en annen sentral dimensjon.

Ungdomstiden er en livsperiode som gjerne knyttes til løsrivelse, nye jevnalderfellesskap og motkultur. Å være ungdom handler om å mestre en lang rekke ukjente og nye utfordringer. De fleste unge i Norge er veltilpasset med gode relasjoner til familie og venner, og de prioriterer skole og videre utdanning høyt.5 Samtidig er det en liten gruppe ungdommer som skårer lavt på alle disse faktorene. Det er i disse gruppene vi finner dem med de høyeste kriminalitetsratene. Jo mer alvorlig lovbruddskarriere man har, desto flere levekårsproblemer har man. Mange lovovertredere har en familiebakgrunn med foreldre som har vært i kontakt med rettsvesenet. De har lavere utdannelse enn det som er vanlig i befolkningen, og mange er uten arbeid. Mange av dem som sitter i fengsel, har også dårlig fysisk og psykisk helse.

Vi har ulike typer straffereaksjoner i Norge. Ved siden av betinget og ubetinget fengsel, har vi bøter/forelegg, samfunnsstraff, narkotika- og promilleprogram og konfliktrådsbehandling. De senere årene har det vært en sterk økning i antall innsatte i fengsel både i Norge og i resten av verden. I gjennomsnitt var det 3295 innsatte per dag i de norske fengslene i 2012. De fleste som sitter i fengsel i Norge, soner en dom for narkotikakriminalitet.

Det er imidlertid sjelden at helt unge idømmes ubetinget fengsel. De unge får oftere enn eldre alternativer til fengselsstraff, som for eksempel samfunnsstraff. Innholdet i samfunnsstraffen kan bestå av samfunnsnyttige tjenester, program, individuelle samtaler, behandling eller andre tiltak som ses relevante i forhold til den enkeltes kriminalitet. Grunnen til at unge lovovertredere sjelden får ubetinget fengselsstraff, er at unge begår mindre alvorlige lovbrudd enn voksne, og at fengselsstraff som regel blir gitt tilbakefallslovbrytere, ikke førstegangs lovovertredere. Domstolene er også forsiktige med å idømme helt unge lovovertredere fengselsstraff. Ubetinget fengsel er den mest inngripende straffereaksjonen vi har, og det er et uttalt politisk mål å begrense bruken av fengselsstraff overfor unge under 18 år. I de senere årene har megling i konfliktråd blitt mer vanlig som straffereaksjon overfor ungdom. I konfliktrådet møtes offer og gjerningsperson for å forsøke å løse saken i fellesskap. Konfliktrådsbehandling kan føles mindre stigmatiserende enn andre reaksjoner, fordi man i megling via dialog søker å nå inn til kjernen i konflikten. På denne måten kan partene i større grad forstå hverandres handlinger eller synspunkter på konflikten.

Hva kan man gjøre for å forebygge ungdomskriminaliteten? Siden kriminalitet har en sterk sammenheng med at noen ungdomsgrupper befinner seg i en svært utsatt posisjon, kan man tenke seg at tiltak for å trygge barns og ungdommers oppvekstvilkår er et sentralt virkemiddel for å redusere ungdomskriminaliteten. Ungdommer med et svakt utgangspunkt bør bli inkludert i brede fellesskap, både i skolen og i yrkeslivet.

Relatert innhold

Kjernestoff for

Til fordypning