Fagstoff

Kriminalitet i Norge

Publisert: 08.08.2011, Oppdatert: 16.08.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Fengselscelle. Foto.

Begrepet kriminalitet brukes vanligvis om handlinger som er forbudt ved lov. Hva som blir oppfattet som kriminelt, har variert opp gjennom historien og på tvers av samfunn. Noen handlinger er blitt kriminalisert, mens andre er blitt avkriminalisert.

Kriminalstatistikk

Gjennom kriminalstatistikken får vi kjennskap til den kriminaliteten som rettsvesenet kommer i kontakt med. Dette kalles gjerne den registrerte kriminaliteten. Kriminalstatistikken viser hvilke lovbrudd som blir anmeldt, etterforsket og seinere oppklart eller ikke oppklart, hvem som blir siktet for forbrytelser, og hvilke straffer som blir idømt for ulike forbrytelser.

Økning i registrerte lovbrudd

I 2014 ble det i Norge anmeldt 372 107 lovbrudd til politiet. Det finnes ulike typer lovbrudd, for eksempel vinningskriminalitet, skadeverk, trafikk-kriminalitet, narkotikakriminalitet og seksualkriminalitet. Det er vinningslovbrudd som er den største lovbruddskategorien. Vinningslovbrudd er forbrytelser som er knyttet til penger, for eksempel tyveri, underslag eller utpressing. Vinningslovbrudd utgjorde nesten halvparten av de anmeldte lovbruddene i 2014. Dette året ble det anmeldt litt færre lovbrudd enn i 2013, men likevel ser vi at det i de siste 50 årene har skjedd en kraftig økning i antall registrerte lovbrudd. Tar vi høyde for befolkningsutviklingen, viser kriminalstatistikken at politiet etterforsker seks ganger så mange forbrytelser i 2014 som i begynnelsen av 1960-årene.1 

Betyr økningen i anmeldte lovbrudd at kriminaliteten stiger? Det er ikke sikkert. Vi kan ikke kjenne til alle lovstridige handlinger som blir begått i et samfunn. Mange lovbrudd blir aldri registrert. Antallet uregistrerte lovbrudd kalles gjerne «mørketall». Mye tyder på at mørketallene er store. Politiets ressurser og prioriteringer og folks tilbøyelighet til å anmelde lovbrudd har betydning for hva som blir kjent. Hvor grovt eller hvor synlig lovbruddet er, muligheten for erstatning, forholdet mellom offeret og gjerningspersonen og fornærmedes tro på nytten av å anmelde forholdet er avgjørende. Det ser også ut til at når mediene retter oppmerksomheten mot bestemte typer lovbrudd, påvirker det tilbøyeligheten til å anmelde disse lovbruddene. Siden ikke all kriminalitet blir anmeldt eller oppdaget, gir kriminalstatistikken oss bare en indikator på kriminalitetsutviklingen. Se ellers SSB: Anmeldte lovbrudd 

Ungdomskriminalitet

Ungdomskriminalitet. Foto.   Kriminalstatistikken viser at det er ungdom som oftest begår lovbrudd, og som straffes for det. Den kriminelle lavalderen er 15 år. Flertallet av dem som straffes er unge menn. Unge kvinner utgjør bare en liten del av dem som blir registrert for kriminalitet. Et annet kjennetegn ved ungdomskriminaliteten er at den som oftest blir begått sammen med jevnaldrende. Voksne begår som regel lovbrudd alene.

Tidligere var det slik at de fleste ungdommene som ble arrestert av politiet, ble tatt for tyverier, men i løpet av de siste 15–20 årene har antallet ungdommer tatt for befatning med narkotika, økt svært mye. Nå blir nesten like mange ungdommer tatt for narkotikalovbrudd som for tyveri. De fleste har gjort seg skyldig i mindre alvorlige lovbrudd, først og fremst besittelse av mindre mengder stoff. Den sterke økningen i antall narkotikalovbrudd blant ungdom kan være et tegn på at ungdom i større grad prøver ut narkotiske stoffer nå enn før. Men samtidig har det skjedd en kraftig økning i de ressursene politiet bruker på å oppdage og etterforske narkotikalovbrudd. Dette bidrar også til at registreringen av narkotikakriminalitet øker.

Det er ganske vanlig for ungdommer å begå et eller annet lovbrudd i løpet av ungdomstiden. Men det er et viktig skille ungdommer imellom: De fleste begår lite alvorlige lovbrudd, og de blir siktet bare for ett enkelt eller svært få forhold. Det er bare en liten gruppe ungdommer som er mer aktive lovbrytere, og som står for en forholdsvis stor andel av den registrerte kriminaliteten.

Det er også ungdom som oftest er ofre for lovbrudd. En levekårsundersøkelse fra 2007 viste at mer enn hver fjerde ungdom i alderen 16–24 år hadde opplevd å bli utsatt for ett eller flere lovbrudd i løpet av det siste året. Dette er nesten dobbelt så mange som i den voksne befolkningen. I 2014 var det en kraftig nedgang i antallet unge ofre for lovbrudd. De fleste unge ofrene blir utsatt for tyveri, men unge er også langt mer utsatt for voldslovbrudd enn eldre. Unge kvinner er mest utsatt for trusler, mens unge menn er mest utsatt for vold. Kvinner er mest utsatt for vold i nære relasjoner og på steder i nærmiljøet sitt. Menn blir i større grad utsatt for vold fra helt eller delvis ukjente voldsutøvere og ute på offentlige steder.

Hvordan kan man forklare ungdomskriminaliteten?

Den registrerte ungdomskriminaliteten er nært forbundet med vanskelige sosiale forhold. Både levekårsproblemer og andre problemer har betydning for i hvilken grad enkeltpersoner begår lovbrudd og kommer i kontakt med rettsapparatet. Bindinger til samfunnet gjennom arbeidsliv og annen deltakelse er en annen sentral faktor.

Ungdomstiden er en livsperiode som gjerne knyttes til løsrivelse, nye fellesskap og motkultur. Å være ungdom handler om å mestre en lang rekke ukjente og nye utfordringer. De fleste unge i Norge er veltilpasset og har gode relasjoner til familie og venner. De prioriterer skole og videre utdanning høyt. Samtidig er det en liten gruppe ungdommer som skårer lavt på alle disse faktorene. Det er i disse gruppene vi finner dem med mest kriminell atferd. Jo mer alvorlige lovbrudd man begår, jo større sannsynlighet er det for at man samtidig har levekårsproblemer. Mange lovovertredere har en familiebakgrunn med foreldre som også har begått lovbrudd. De har lavere utdannelse enn det som er vanlig i befolkningen som helhet, og mange er uten arbeid. Mange av dem som sitter i fengsel, har også dårlig fysisk og psykisk helse.

Relatert innhold

Faglig

Kjernestoff for

Generelt