Fagstoff

Digitale medier – Internett

Publisert: 04.08.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
 Marius-skin til iPhonen fra designeren Paal's Hens of Norway

Vi har behandlet skriftlige, visuelle, auditive og audiovisuelle medier i tidligere artikler. Det som først og fremst karakteriserer de digitale mediene er at alle disse smelter sammen og må behandles under ett. Tekst, grafikk, foto, lyd og levende bilder – alt kan digitaliseres og overføres til forskjellige medier. Vi skal her skissere litt av utviklingen og framveksten av digitale medier.

Konvergens

Datamaskinene og nyere mobiltelefoner håndterer alle disse mediene. Grensene mellom radio, fjernsyn, Internett og mobiltelefon er ikke så tydelige som de var før. På en multimedietelefon, slik som for eksempel iPhone, har vi adgang til alle disse mediene på ett sted. Dette fenomenet kalles konvergens – mediene smelter sammen.

Fra broadcasting til broadcatching

Konvergensutviklingen er ikke fullført før mediene er fullt ut integrerte. Med den såkalte bredbåndteknologien (datanett med svært høy kapasitet) fungerer lyd- og bildeterminalen som kombinert data- og tv-skjerm, og nettet rommer e-post, pratekanaler og diskusjonsgrupper, avissider, musikk, spillefilmer, radio- og tv-utsendelser osv. innenfor et felles estetisk uttrykk. Vi har, med Nicholas Negropontes (1995) ord, gått fra broadcasting til broadcatching1.

Fra "push" til "pull"

I stedet for passivt å ta imot sendinger som kringkastes fra en avsender, kan vi nå aktivt oppsøke og velge det som vi selv ønsker å se og høre; de smale interessene finnes også på nettet. Noen har kalt overgangen fra passiv mottaker til aktiv deltaker for en overgang fra «push» til «pull»:

Nettets hentemodus har tradisjonelt stått i opposisjon til etermedienes sendemodus, «push» og «pull». Til pull-mediene kommer leseren med en bestemt motivasjon. Brukeren har et spørsmål og søker et svar […] I push-medier er det annerledes: Noen har et budskap og søker et publikum, eller - om man vil – noen har et produkt og søker et marked. Engebretsen 1997 sitert i2.

Reklamen har vært et tradisjonelt push-medium. Med dagens teknologi kan brukervanene ofte kartlegges. Såkalte informasjonskapsler, cookies, som legger seg inn i mottakernes datamaskiner, kan sende meldinger tilbake til avsenderen om hvilke nettsteder brukeren oppsøker, slik at også reklame på nettet kan skreddersys til brukeren, noe som kommersielle interesser har tatt i bruk.

Fra analog til digital

trykkeriTrykkeri med blysats De digitale mediene kjennetegnes ved at de benytter binære signaler, det vil si signaler med to nivåer: strøm eller ikke strøm, oftest markert med tallene 1 eller 0. Et digitalt signal er derfor diskontinuerlig, det består av et endelig antall nivåer (som trinn i en trapp) i motsetning til et analogt signal, som er trinnløst, kontinuerlig.

Digitalisering innenfor tradisjonelle medier har allerede pågått lenge. Digitale ur kan ofte også vise en analog urskive.Allerede CD-spilleren, som kom i 1980-årene, bygde på at musikk kan representeres som enere og nuller, dvs. digitalt. Digital tekstfremstilling har for lengst gjort typografene, som brukte støpte blytyper i trykkeriene, arbeidsløse.

Kinofilmene blir nå digitale og kan sendes ut fra en sentral til de lokale kinoene. De kan kjøre filmene kort tid eller lengre tid etter som publikumsinteressen tilsier. De behøver ikke lenger sende filmrullene til andre brukere. Digitalisering fører til konvergens, ulike filer kan kjøres på de samme plattformene, som vi har sett.

Skjermtekster

Skjermtekst er tekster som produseres, distribueres og lagres som tallkoder – altså digitalt, og som blir fullt meningsbærende bare når de avleses på dataskjerm3. Slike tekster kan utnytte viktige mediespesifikke virkemidler: Ikke bare digitalitet, men hypertekstualitet – muligheten til å linke til andre tekster, bilder og filmer, interaktivitet – muligheten for mange aktører til å delta samtidig og multimedialitet – muligheten til å bruke flere medier samtidig, som følge av det vi ovenfor har kalt konvergens, at medier for tekst, lyd og bilde flyter sammen.

Navigering og surfing

Et nytt uttrykk er blitt vanlig: en må navigere på nettet, det er som å seile en båt i åpen sjø, der det hele tiden kan dukke opp nye interessante landskaper og skjær en skal holde seg unna. Det er forskjell på navigering og surfing, med navigering har du et mål, med surfing bare flyter du av sted den veien bølgene går. Det gjelder også på verdensveven – world wide web.

 

Oppgaver

  1. Forklar forskjellen på analoge og digitale medier.
  2. Drøft de mulighetene som digitale tekster (i vid forstand) har i forhold til analoge tekster.
  3. Forklar forskjellen på å navigere på nettet og å surfe på nettet.
  4. Hvilke konsekvenser har det at mange medier som tidligere var ansett som særskilte medier, nå er å finne på en felles digital plattform?