Fagstoff

Respekt og toleranse

Publisert: 27.09.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Respekt 1

I denne delen om kommunikasjon og samhandling kommer vi ikke utenom respekt og toleranse. Å behandle andre mennesker med respekt er å vise dem aktelse ut fra deres menneskeverd. Ordet kommer fra latin og betyr «å se om igjen, se på ny». Respekt gir uttrykk for en holdning overfor andre som viser anerkjennelse og ære.

Kommunikasjon

Sitat

 

Kommunikasjon er for samhandling det som pusten er for å leve.

 

Søren Kierkegaard (1813 - 1855)

Med kommunikasjon ønsker vi å oppnå forståelse eller vinne ny innsikt gjennom gylne øyeblikk der vi forstår at det er noe vi ikke forstår. Det kan anspore oss til nye undersøkelser og nye oppdagelser – helst til fordel for begge parter.

Det er lett å tro at kommunikasjon bare er å få positiv respons, og å få folk til å gjøre det vi vil ha dem til å gjøre. Men da blir det ikke kommunikasjon, det er manipulasjon. Kommunikasjon er ikke å «trykke et budskap nedover hodene» på andre mennesker. Gjensidig kommunikasjon krever gjensidig respekt.

Eksempel


Å bruke dine kunnskaper om interkulturell kommunikasjon til å selge en defekt motorsykkel til en som ikke forstår hva slags mekanismer du utnytter i overtalelsen, er uetisk.

 

Diskuter

ReklameReklameplakat for brylcreem (brylkrem)

 

Reklame utnytter innsikt i interkulturell kommunikasjon. Dere kan diskutere hvor grensen går mellom etisk, aktverdig reklame og uetisk, manipulerende reklame.

Toleranse

Toleranse er et mye misbrukt begrep i kulturell kommunikasjon. I dagligspråket oppfattes toleranse ofte som overbærenhet og fordragelighet. Toleranse synes å innebære en viss tilbakeholdenhet når det gjelder å si at noe er sant eller galt. Enkelte bruker toleranse omtrent i betydningen: «Alt er like bra og alt er like dårlig, enhver får gjøre som hun eller han vil, det er ikke så farlig med noe.»

Men dette er en misforstått toleranse1. Dersom begrepet brukes slik, blir det et annet ord for likegyldighet. Konsekvensen av en slik innstilling er at alle syn blir like riktige eller like gale, og det å ikke ha noe syn er kanskje aller best, for da kan man være nøytral. Verdinøytralitet – om det er mulig – har vært oppfattet nærmest ensbetydende med toleranse.

Men det går an å problematisere en slik holdning. Er verdinøytralitet tolerant? Dersom man krever av andre at de skal være verdinøytrale i betydningen ikke ha noen mening, så er man ikke tolerant. Et krav om slik nøytralitet fornekter toleransens innhold. Tvang til toleranse i betydningen relativisme – at alt er likegyldig – blir intolerant! Et slikt nøytralistisk toleransebegrep er blitt tappet for sitt egentlige innhold.
 
Ordet toleranse skriver seg fra et latinsk verb som betyr «å tåle, ha evne til å holde ut». Et krav om å tåle blir bare meningsfullt dersom det en skal tåle, er forskjellig fra det en selv mener er rett. Toleranse kreves av den som har et annet syn. Den som ikke mener noe, er likegyldig.

Å ha en overbevisning selv er en forutsetning for å kunne tåle andres overbevisning, å være tolerant. Vi må vite hvor grensene går for det vi kan si ja og det vi må si nei til. Å si nei og påpeke urett er ikke det samme som å være intolerant. Tvert imot er det et vitnesbyrd om at vi tar vår meningsmotstander eller kommunikasjonspartner på alvor som et moralsk og myndig menneske. Det gjelder også i møtet mellom ulike kulturelle univers.

Det er her viktig å skille person og sak. Toleranse er en holdning som viser tålsomhet overfor en person med meninger som går på tvers av ens egne. Men det er ikke nok bare å tåle personen og la vedkommende få forfekte sitt syn. Det kan lett slå over i likegyldighet. Jeg må også kunne lytte til meningsmotstanderens anliggende og ta vedkommende alvorlig. Han eller hun må få anledning til å forfekte sitt syn – og jeg mitt.

Ulike deltakere i en kommunikasjon kan diskutere det de er uenige om. Dersom vi var enige i alt, ville det ikke blitt noen kommunikasjon. Men vi må godta at vi kan være uenige om mange ting. Det er en menneskerett å ha frihet til å uttrykke seg også om kontroversielle saker.

Vi må alle ha frihet til å låne, frihet til å gi, frihet til å ta imot, frihet til ikke å ta imot, frihet til å omskape og frihet til å nyskape! Det er kulturmøtets spennende mulighet!

Elie Wiesel

Fredsprisvinneren Elie Wiesel (1928 -) overlevde Holocaust. Han har med historisk tyngde vist hva likegyldighet kan føre til: «Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet.» I forbindelse med at han skulle motta Nobels fredspris i Oslo i 1986, kom det en bombetrussel. Se klippet.

Elie Wiesel
Opphavsmann: NRK

Les Nobel-foredraget hans her  

Oppgaver

  1. Tenk over: På hvilken måte belyser Elie Wiesel sider ved toleranse?
  2. Oppgave Personvern og opphavsrett 

 

Litteraturliste

Dahl, Øyvind. 2001. Møter mellom mennesker: interkulturell kommunikasjon. Oslo: Gyldendal akademisk.
Fossåskaret, Erik, Otto Laurits Fuglestad, og Tor Halfdan Aase. 1997. Metodisk feltarbeid: produksjon og tolkning av kvalitative data. Oslo: Universitetsforl.
Føllesdal, Dagfinn, Lars Walløe, og Jon Elster. 1996. Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforl.
Holme, Idar Magne og Bernt Krohn Solvang. 1996. Metodevalg og metodebruk. [Oslo]: TANO.