Fagstoff

Drøfting og analyse

Publisert: 28.09.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Jobber sammen

Innsamling av data er begrepsfestet observasjon. Etter innsamlingen sitter vi med en rekke opplysninger, resultat av intervjuer, observasjoner og dokumentasjon fra andre kilder.

"Datadøden"

datamaskinerdatamaskiner

Når vi sitter med mange data, risikerer vi å lide «datadøden». Det er å «drukne i data». Vi må finne en måte å arbeide på for å unngå dette. Her skal vi gi noen enkle trinn en kan følge:

 Oversikt over data
Først må vi skaffe oss oversikt over hvilke data vi har samlet. Hva kom frem i intervjuene? Hva kom det ut av observasjon, deltakende observasjon, dokumentinnsamling?

Eksempel
Dersom man skulle studere ungdoms forhold til musikk, kan analysen forsøke å kretse inn hvilke mønstre som avtegner seg i ulike intervjuer vi har gjennomført. Hvordan brukte de unge musikk? Var det for eksempel slik at nesten alle kjøpte musikk, hørte musikk og spilte musikk? Var det noen som sa at de aldri lyttet til musikk? Var det noen som var veldig bevisste på at de brukte musikk for å vise hvem de var. Hva har dette med identitet å gjøre?

Intervjuguiden her kan være en hjelp til å få oversikt over hvilket materiale vi har samlet inn. I en kvalitativ undersøkelse er det ikke viktig å telle opp at det for eksempel er sju av ti som mener det samme. Men det er viktig å få frem de forskjellige måtene som unge bruker musikk på og hva dette betyr for den identitet de selv konstruerer om seg selv. Det viktige med dybdeintervjuer er å få gode beskrivelser av intervjupersonenes erfaringer og holdninger.

Intervjuene er kanskje supplert med dokumentasjon i form av litteratur om emnet, foto, film eller lydopptak. Hva kan disse fortelle om problemstillingen?
 
Utvalg av relevante data
Det er når vi er kommet til drøfting og analyse at vi ser hvor viktig det er at vi har hatt et klart formål for studiet, en klar problemstilling og at denne ble avgrenset og presisert. Vi trenger neppe alle de data vi har samlet inn. Vi må «sile ut» det vi trenger for å kunne svare på det spørsmålet som problemstillingen reiser.

Vi kan ikke få med alt i en analyse. Vi må velge ut den informasjonen vi vil bruke for å svare på spørsmålsstillingen. Problemstillingen, hovedtema, deltema, osv. kan være veiledende for hva vi skal ta med fra intervjuer, observasjoner og dokumentinnsamlinger.

Valg av teorier og modeller
Teorier og analysemodeller kan hjelpe oss til å velge ut relevante fakta. Vi  har tidligere presentert noen kommunikasjonsteorier og –modeller. De kan hjelpe oss til å strukturere de dataene vi har funnet. Kan det for eksempel være nyttig å se på

  • Avsender og mottaker? Kulturfilter?
  •  Prosessorienterte analysemodeller?
  •  Kan semiotiske analysemodeller og teorier og hjelpe oss til å «rydde» i jungelen?
  •  Er hermeneutiske analysemodeller som fokuserer på forklaring og fortolkning viktig?
  • Eller er det verktøyet som ble presentert i beskrivelsen av samtaleanalyse som nå kommer til anvendelse?

Anvendelse av teoriene på datamaterialet
Det er her din selvstendige skaperkraft kommer til syne. Dersom du klarer å anvende teoriene og analysemodellene på det datamaterialet du har samlet inn, viser du at du har forstått teoriene og sett hvordan de kan anvendes for å få en ny forståelse. De kan hjelpe deg til å få en struktur på analysen.

Dersom det skal bli en god undersøkelse, er det er altså ikke nok å lage en «inventarliste» over alle de data du har funnet, produsert eller konstruert. Du må bruke teoriene og diskutere dine funn i forhold til dem. Dette er ofte utfordrende og vanskelig, men det kan virkelig bli spennende når du vet at du har skaffet frem ny viten om ting. Det kan sammenlignes med den gleden Columbus ville ha hatt dersom han hadde funnet ut at han virkelig var kommet til Amerika!

Eksempel
Dersom vi valgte å se på hilseskikker mellom nordmenn og pakistanere, har vi kanskje funnet noe materiale på Internett, noe har vi observert, noe har vi fått rede på ved å intervjue pakistanere i nærmiljøet. Kanskje en semiotisk analysemodell kan være nyttig i analysen? Her kan vi se hvilke meninger de ulike aktørene tillegger tegn, dvs. ord og uttrykk, kroppsspråk og sosiale relasjoner. Den semiotiske analysemodellen som er presentert på figuren her  kan kanskje sette oss på sporet av hvordan henholdsvis nordmenn og pakistanere produserer mening ut fra ord, kroppsspråk, kontekst, andre mennesker og tidligere erfaring.

Modeller kan hjelpe oss til å strukturere stoffet, gi oss innspill til diskusjon om funn. Det kan være sammenfall, forskjeller, motsetninger, endringer over tid, osv.

Det forekommer ofte, når vi skal analysere våre funn, at vi finner ut at vi skulle ha spurt om andre ting, at datamaterialet er ufullstendig. Dersom vi har anledning, kan vi gå tilbake og samle inn det som mangler, stille tilleggspørsmål og finne ny dokumentasjon.

Men ofte har en ikke tid eller mulighet til det. Da er det viktig å påpeke manglene i oppsummeringen. Man kan også foreslå hvordan undersøkelsen bør utvides for senere studier.

Formidling av resultatet
Siste trinn i analysen er å formidle resultatet av undersøkelsen. Dette kan gjøres som et individuelt arbeid, eller det kan gjøres av en gruppe som har jobbet sammen om undersøkelsen. Formidling av en undersøkelse og analyse er en spesiell sjanger. Vi skal ta med et eksempel på ting som bør være med.

Det kan lages en forskningsrapport som inneholder følgende elementer:

  • Innledning, formål
  • Problemstilling, delproblemstillinger
  • Anvendte teorier og modeller
  • Valg av metode
  • Innsamling av data, utvalg av data
  • Drøfting og analyse av data i forhold til teorier og modeller
  • Funn og konklusjoner

I denne disposisjonen bør drøfting og analyse ha en dominerende plass.

Skriveprosessen
Selve skriveprosessen er også en måte å tenke på. Derfor er det nyttig å sette seg ned og begynne å skrive så snart som mulig i prosessen. I første omgang behøver en ikke tenke på formidlingen. En skriver bare for seg selv. En kan ta med det en har funnet, lister over data, mulige teorier, plutselige innfall og annet. Selv om det er ufullstendig, og selv om det en skriver egentlig bare er myntet på en selv, så setter skrivingen tankeprosesser i gang. Vi kan kalle det kreativ skriving.

Men når resultatet skal formidles og presenteres, må det skriftlige kanskje presenteres på en annen måte. Da må en tenke på mottakeren, målgruppen. En må finne ord og uttrykk som vil gjøre det lettere for mottakeren å få tak i innholdet i det som sies. Det skal være korrekt og sakssvarende, og det skal ha en logisk struktur, gjerne med flere eksempler, sitater og illustrasjoner. En kan kalle dette kommunikativ skriving.

Oppgave

Oppgave Drøfting og analyse