Fagstoff

Demens og kommunikasjon

Gjennom bevisst kommunikasjon er det mulig å styrke pasientens identitet og følelse av mestring. Ett av de vanligste problemene mange med demens opplever, er vansker med å finne ord og problemer med å oppfatte hva andre sier. Derfor er det viktig å være rolig og gi tid til samtalen.

Gjennom pårørende kan pleiepersonalet kartlegge hva pasienten vanligvis liker å bli kalt. Har pasienten for eksempel et kallenavn, eller liker han å bli titulert med etternavnet? Den demente husker kanskje ikke hva pleiepersonalet heter, så det er viktig å presentere seg ofte.

I kommunikasjonen med den demente anbefales det at man bruker korte setninger, og at man snakker langsomt og tydelig. Språket bør være enkelt.

I en samtale med et menneske med demens benytter man gjerne reminisens. Det vil si å arbeide bevisst med pasientens minner. Ved å be pasienten om å snakke om familien sin, krigen eller andre ting fra «gamle dager» hjelper pleiepersonalet pasienten til å huske og føle mestring i kommunikasjonen.

Samtalen bør foregå i en rolig atmosfære uten for mye bakgrunnsstøy.

I samtaler med den demente er det viktig å unngå spørsmål som «Husker du da …?». Det er vondt for den demente å bli minnet på at han ikke husker selvfølgeligheter.

Spørsmål til en dement bør heller ikke begynne med «Hvorfor …?» og «Hvordan …?». Ved slike spørsmål må den demente tenke logisk for å svare, noe den demente sjelden mestrer. Man må heller ikke spørre om to ting samtidig, for den demente evner ikke å velge mellom flere alternativer. Hvis det er nødvendig å repetere noe man har sagt tidligere, er det viktig å bruke nøyaktig de samme ordene.

Dersom det blir nødvendig å realitetsorientere en dement pasient, er det avgjørende at pleiepersonalet ikke er pågående om pasienten tar feil. Hvis pasienten føler seg truet, kan han bli aggressiv. Å realitetsorientere går ut på at pasienten skal forstå så mye som mulig av virkeligheten rundt seg. Realitetsorientering kan også skje gjennom å merke tydelig, orientere om tid, sted eller dato og å lese fra avisen.

Den demente er svært var for andres sinnsstemninger og kroppsspråk. Personalet må derfor være bevisst på kroppsspråket sitt og ikke dobbeltkommunisere. Det er viktig å vise et vennlig ansikt, et varmt smil og å bruke en vennlig stemme.

Dersom den demente får afasi, er det avgjørende for kommunikasjonen at pleiepersonalet har lært seg å lese og forstå den dementes kroppsspråk. Når det gjelder berøring og fysisk kontakt, er det ikke alle pasienter som liker det, heller ikke alle demente.

Kommunikasjon med mennesker med demens