Fagstoff

Turtaking

Publisert: 27.09.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Møte i Sikkerhetsrådet i FN

Under en samtale opplever vi av og til at samtalepartnerne «snakker i munnen på hverandre». Det er uskrevne regler og normer som gjelder for hvem som skal snakke når. Dette kalles turtaking.

PartilederdebattPartilederdebatt i TV2 

 

Fire bilder av samme mann som viser ulike aniktsuttrykk. Foto.Mimikk  pekefingerGester

 

pekefinger nedGester 

I formelle debatter har vi gjerne en ordstyrer som sørger for at alle får sin tur med replikker som: «nå er det din tur til å snakke», «nå har han ordet» osv.

Dersom vi ikke har noen ordstyrer, må deltakerne selv bli enige om hvem som skal ha ordet. Det kalles turtaking.

Begrepet tur i en samtaleanalyse står for den perioden den ene personen snakker, og det er tydelig hvem som har ordet. Vi benytter oss av turtakingssignaler for å gripe ordet og styre samtalen mellom de som snakker sammen.  Hvis den andre tar ordet mens den første har tur, oppleves det som en avbrytelse. Det regnes som uhøflig og kan skape irritasjon.

Turtaking er altså en veksling mellom hvem som har ordet, og eksempler på turtakingssignaler kan være direkte henvendelse, bruk av blikk, mimikk, gester, stille et spørsmål, svare på et spørsmål, bruk av tonefall og trykk. Når en person snakker, må de andre beregne når han eller hun er ferdig med sin tur og komme raskt inn med en respons. Å forstå når man har kommet til turskiftepunktet, krever innsikt både i grammatikk og pragmatikk.

I samtaleeksemplet vårt som vi har fulgt gjennom denne delen om samtaleanalyser er det programlederen, Dan Børge Akerø som har rett til å styre turtakingen. Han kommer med klare turtakingssignal når han stiller spørsmål i replikk 5, 7 og 10.

  1.  DB: Vi skal se bilde av en russebuss – [Sodomitten].
  2. JO: [Jeg skal] ikke gå inn på det.
  3. DB: Det står også «de anstendige» (latter). 
  4. DB: Her er en pansret utbrettsutgave av Koss. (stort smil)
  5. DB: Hvordan var russetida? (blikk-kontakt)
  6. JO: Fantastisk moro. Jeg fikk lov til å feste for første gang i mitt liv, og det var moro. (smil)
  7. DB: Var det ikke noen fest før det? Er det [riktig?](spørrende ansiktsuttrykk)
  8. JO: [Nei.] (rister svakt på hodet)
  9. JO: Ingen torde å si noe.. mhm. Russebilen var veldig spesiell, den bygde vi sjøl.
  10. DB: Var den alltid til å stole på? (stirrende)
  11. JO: !Nei, det var den ikke (latter). Så vi fikk ikke godkjent den for 17. mai-toget. Så vi snek oss inn der. Midt i toget stoppet den. Det var ikke bra.
  12. DB: !Jøss! (kast med hodet)
  13. JO: Men løsningen var en halv flaske vodka i forgasseren. Det gjorde hele greia, så kjørte vi videre…(latter).

 

De følges også av ikke-verbale turtakingssignaler som blikk-kontakt, spørrende ansiktsuttrykk og stirrende øyne. Se videoklippet her

Oppgaver

  • Husker du hva disse begrepene betyr og kan du gi eksempler på dem:
    -Mimikk
    -Gester
    -Pragmatikk
  • Gjør observasjoner som viser hvordan dere gir turtakingssignaler i en muntlig samtale.
  • Hvordan får du ordet, og hvordan tar du ordet i en diskusjon med dine kamerater?
  • Hvem tar ordet i diskusjoner i klassen? Har dere en ordstyrer? Er det noen som tar rollen som ordstyrer? Er det noen som tar ordet fra de andre?
  • Hvem tar ordet i elevrådet? Hvem er ordstyrer? Hvordan sørger han eller hun for at alle får sin tur? Eller er det noen som «overkjører» de andre hele tiden?

Ressurser til oppgaver

I første del av denne videoen forklarer skuespiller Tom Larsen om bruk av mimikk i forbindelse med rollekarakteren "Øllik"

Fra manus til rolle 

Håndbevegelser – gester  

Om samtaleanalyse og pragmatikk