Fagstoff

Tilbakemeldingssignaler

Publisert: 27.09.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Samtale

I en samtale må de to som snakker sammen bli enige om hvordan de skal tolke hverandres ytringer. Taleren trenger bekreftelse fra lytteren om at meldingen er forstått, at han/hun tolker utsagnet riktig. For å få til dette bruker vi samtalestrategier.

I en samtale vil lytteren gjerne bruke småord som «mhm», «jaja», «jøss» og kanskje nikke eller riste på hodet. Både verbale og ikke-verbale signal brukes bevisst eller ubevisst. I linje 11 og 12 i eksemplet med russebilen til Johan Olav Koss her  innledes replikkene av responser med ettertrykk (emfatisk trykk): «!Nei», og «!Jøss».

Slike signaler kaller vi tilbakemeldingssignaler. De viser at lytteren følger med og indikerer hvordan lytteren fortolker det taleren sier. Det betyr likevel ikke at lytteren nødvendigvis forstår det taleren mener. Lytteren kan sitte nikkende til en samtale, men samtidig tenke på noe helt annet. «Tilbakemeldingssignalene er altså ikke tegn på reell forståelse, men kommunikative signaler som hevder forståelse» (Svennevig 2008:84).

Taleren kan også be om bekreftelse på at samtalepartneren forstår ved å hekte på slike utsagn som «… ikke sant?», «… forstår du?», «… er du med?».

 

Oppgaver

  1. Se intervjuet om russebilen en gang til. Skriv ned verbale og ikke-verbale signaler i samtalen.

    Klassefesten  
  2. Observer hvordan dere bruker tilbakemeldingssignaler når dere samtaler i klassen. Noter ulike typer signaler: verbale og ikke-verbale.