Fagstoff

Replikk og respons i samtalen

Publisert: 27.09.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Samtale på gaten

Den som snakker - taleren - kommer med en ytring som lytteren gir respons på. En slik ytring kalles gjerne en replikk i samtaleanalysen.

Taleren har behov for å få bekreftelse på at han eller hun er blitt forstått etter intensjonen, og den som lytter trenger en bekreftelse på at hans/hennes tolkning er i overensstemmelse med det som var intendert eller i det minste er akseptabelt for taleren. Det kan minne om et pingpongspill der ballen går fram og tilbake.

Lytteren gir respons til talerens replikk og viser hvordan han/hun har forstått replikken. Lytterens respons vil være hans/hennes fortolkning av ytringen.

I eksemplet med Johann Olav Koss sin russebil her finner vi replikk og respons i linje 5 til 13. Responsen i linje 8 følges ikke opp. I stedet snakker JO videre om russebilen som er hovedemnet for samtalen. Samtalen foregår mellom Dan Børge Akerø (DB) og Johann Olav Koss (JO) i programmet "Klassefesten".

russetidRussetid

1. DB: Vi skal se bilde av en russebuss – [Sodomitten].
2. JO: [Jeg skal] ikke gå inn på det.
3. DB: Det står også «de anstendige» (latter).
4. DB: Her er en pansret utbrettsutgave av Koss. (stort smil)
5. DB: Hvordan var russetida? (blikk-kontakt)
6. JO: Fantastisk moro. Jeg fikk lov til å feste for første gang i mitt liv, og det var moro. (smil)
7. DB: Var det ikke noen fest før det? Er det [riktig?](spørrende ansiktsuttrykk)
8. JO: [Nei.] (rister svakt på hodet)
9. JO: Ingen torde å si noe.. mhm. Russebilen var veldig spesiell, den bygde vi sjøl.
10. DB: Var den alltid til å stole på? (stirrende)
11. JO: !Nei, det var den ikke (latter). Så vi fikk ikke godkjent den for 17. mai-toget. Så vi snek oss inn der. Midt i toget stoppet den. Det var ikke bra.
12. DB: !Jøss! (kast med hodet)
13. JO: Men løsningen var en halv flaske vodka i forgasseren. Det gjorde hele greia, så kjørte vi videre…(latter).

Taleren kan som oftest godta ulike fortolkninger av sin replikk. I en samtale vil vi hele tiden fortolke hverandres replikker og gi respons på disse, men det er ikke alltid at lytterens fortolkning er i samsvar på med det taleren mente med sin replikk.

Samtalen kan ta en helt ny dreining dersom responsen leder inn på et nytt emne. Også taleren kan dreie inn på et nytt emne.

Oppgave

Skriv ned en kort samtale i klassen og finn hvordan replikk og respons veksler.