Fagstoff

Tredeling av språkets funksjoner

Publisert: 22.09.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Aristoteles

Vi har sett at det er vanlig å dele inn språkets funksjoner i tre deler. Denne tredelingen har røtter tilbake til Aristoteles’ retorikk (1983) som bruker ordene etos (karakter, talerens troverdighet, her i forhold til adressaten), logos (sak, fornuft, her i forhold til verden) og patos (følelsesappell, her i forhold til taleren).

Det finnes også mange andre måter å inndele språkets funksjoner på. De fleste har med tredelingen som er nevnt her. Mange tar også med en estetisk, poetisk eller fantasi-funksjon1.

Disse funksjonene er ikke bare ulike typer funksjoner, men nødvendige når vi uttrykker oss språklig. Når vi former en setning, må vi ta valg som formidler noe om vårt forhold til verden omkring, vår holdning til emnet og vår relasjon til adressaten

Referensiell funksjon

Som regel uttrykkes prosesser gjennom verbaler, objekter gjennom nominale uttrykk (substantiver) og omstendigheter gjennom adverbiale uttrykk.

Eksempler
«Ole dro hjem med sykkelen i en fart.»
Her er «Ole» utøver, «dro hjem» mål, «sykkelen» instrument og «i en fart» måten.

 

Hvordan blir det i disse eksemplene?


«Jentene satt og tegnet i total stillhet.»
«Ta med deg huskelappen når du skal i butikken og handle.»

I eksemplene har vi brukt et obligatorisk verbal og ulike frie eller bundne utfyllinger til verbalet. Vi har skapt et bilde av objekter og prosesser i verden. Vi har uttrykt et referensielt innhold.

Ekspressiv funksjon

Denne språkfunksjonen viser seg i hvordan talerne uttrykker sin holdning til det de sier. Dette gir seg utslag i ytringens modalitet. Vi kan for eksempel bruke de modale hjelpeverbene i norsk (skulle, ville, måtte, burde, kunne).

Eksempler
«Ole skulle ha kommet hjem før.» (irritasjon)
«Du må være hjemme klokken fire.» (nødvendighet)
«Du kan ta med vennene dine.» (tillatelse) 
«Jeg vil ha en blå sykkel.» (viljesbeslutning)
«Det bør gå an å huske en enkel beskjed.» (mulighet, sannsynlighet)

Vi kan også uttrykke følelser, ønsker og tvil på mange andre måter ved å bruke adverb, partikler, tempus (tid), og fylle på med modifiserende setninger. Finn eksempler!

Mellommenneskelig funksjon

Denne språkfunksjonen viser seg i hvilke språkhandlinger vi utfører overfor adressaten. Vi kan love, true, be om noe, påstå noe, spørre om noe. Formen på setningen kan være en utsagnssetning, en bydesetning, eller en spørresetning. Disse måtene å uttrykke seg på peker i retning av en språkhandling.

Eksempler

  • «Ole holder ikke hva han har lovet.»
    I denne utsagnssetningen uttrykkes et mellommenneskelig forhold, det er gitt et løfte som ikke er fulgt opp.
  • «Når kan du være hjemme?»
    I denne spørresetningen skapes også et mellommenneskelig forhold, fordi det etableres en avtale mellom samtalepartnerne.
  • «Du må være hjemme til middag.»
    I denne bydesetningen etableres en språkhandling.

    Språksystemet (setningsformen) i alle disse setningene er med på å skape mellommenneskelig mening i ytringene.

Vi ser i alle disse setningene at verbalet har en sentral funksjon i oppbyggingen av setningene. En ytring kan bestå av en setning eller flere setninger. Likevel er ikke alle ytringer formet som fullstendige setninger. Overskrifter og reklameslagord mangler ofte verbalet.

Eksempler
«Program for avslutningsfesten.»
«Halv pris på alle varer.»
«Hjemmeseier for Viking.»
«Livets uutholdelige letthet.»
«Over evne.»

Disse ytringene er fullstendige og tilstrekkelige som kommunikative handlinger dersom man kjenner konteksten. Men ettersom verbalet mangler, gir de mindre informasjon. De er avhengig av en kontekst for å bli tilskrevet mening på samme måte som innledningseksemplet vårt: «Gi meg en til!». Dette utsagnet inneholder verbal. Men det er uklart hva slags referanse setningen viser til. Uten kontekst blir ytringen meningsløs.

Oppgaver

  1. Finn en samtalesekvens på nettet: Kanskje på Youtube eller en radio eller TV-kanal?
  2. Se på denne samtalen:

Dialog mellom to ungdommer fra Loddefjord
Opphavsmann: Laksevåg videregående skole
 

Kan du gjenkjenne de tre språkfunksjonene i samtalene: ekspressiv funksjon, referensiell funksjon og mellommenneskelig funksjon? Skriv opp sekvensene og begrunn dine valg.

Drøft

Hvilke språkfunksjoner har bruk av banning og bruk av slang? Se for eksempel på dialogen mellom ungdommene fra Loddefjord.