Fagstoff

Språkets funksjon

Publisert: 22.09.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Sør-afrikanske barn

Fra vi er barn lærer vi  gradvis å bruke de riktige ordene i forhold til språkets funksjon.

Vi vet når det passer å si «Ha det!», «Vi ses!» eller «Takk for nå, farvel og lykke til!». Det tar tid å lære slike variasjoner og ulike nyanser både på sitt eget språk, og ikke minst på et fremmed språk. Derfor vil det ofte være slik at vi i den første fasen bruker et forenklet språk, slik som barn bruker et barnespråk.

Eksempel
Mange innvandrere har uttrykt sin frustrasjon over at det de vil si er «voksent tenkt» med flere nyanser, men når det skal uttrykkes, oppfattes det som barnespråk, eller som uttrykk for at de er mindre intelligente, bare fordi de ikke finner de riktige begrepene på det fremmede språket. Det tar tid å lære å bruke språket funksjonelt.

Professor i språklig kommunikasjon, Jan Svennevig, opererer med tre språkfunksjoner som kan være nyttige redskap når vi skal analysere samtaler:

  • ekspressiv funksjon: å uttrykke tanker, holdninger og følelser
  • referensiell funksjon: å si noe om verden, objekter og prosesser
  • mellommenneskelig funksjon: å utføre en språkhandling som uttrykker relasjoner mellom samtalepartnerne1.

Den ekspressive språkfunksjonen formidler språkbrukerens tanker, holdninger og følelser. Den viser tilbake til den som snakker og det forhold han eller hun har til dem han/hun snakker om. Taleren kan uttrykke sikkerhet, usikkerhet eller sannsynlighet. Taleren kan også uttrykke ønskelighet, nødvendighet eller tvil.

Den referensielle språkfunksjonen viser til hva saken handler om. Taleren refererer til verden omkring, objekter, omstendigheter og prosesser og setter dem i forhold til hverandre. Språket er ikke bare en beskrivelse av virkeligheten, språket skaper også virkelighet ved at det setter navn på ting og prosesser som kan drøftes videre.

Den mellommenneskelige språkfunksjonen, eller relasjonelle funksjonen, viser til forholdet mellom deltakerne. Enhver ytring har en adressat – en mottaker enten det er uttrykt eller ikke i tekst eller tale. Det kan være et individ eller en gruppe mennesker. En ytring vil være tilpasset den vi snakker til og si noe om hvilket forhold vi har til ham eller henne. Det vi sier vil også uttrykke hva vi ønsker å oppnå: få den andre til å gjøre noe, eller at vi vil gjøre noe for vedkommende eller om det vi sier rett og slett er en informasjon.

KommunikasjonKommunikasjon 

Oppgave

Språk speiler kultur. Se sketsjen. Hvilke sider formidles om kulturen i:

  • Frankrike
  • Russland
  • Italia
  • Japan

Drøft: Hvorfor blir dette morsomt?

"Språkkurs"
Opphavsmann: NRK