Fagstoff

Språkets form

Publisert: 22.09.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
To barn

Når et barn lærer sitt morsmål, betyr det at det lærer kommunikativ kompetanse til å takle alle aspekter ved kommunikasjonssystemet.

Når det har lært mange ord, vet hvordan de uttales og kan bruke dem på en grammatisk korrekt måte (kanskje uten å kjenne de formelle reglene i grammatikken), har det fått kompetanse i språkets form.

Eksempel
Når et barn skal si en setning, velger hun ord fra sitt ordforråd, setter dem sammen til en ytring, velger bøyningsformer, og uttaler dem på den måten hun har lært. Ytringen «Jeg vil ha en stor is» avdekker at hun har en semantisk kompetanse (ordenes betydning), og også syntaktisk (setningsoppbygning), morfologisk (bøyning) og fonologisk (uttale) kompetanse.

Språklæring kan ses på som en form for forhandling. Barnet må i samspill med andre finne frem til ord og uttrykksformer som omgivelsene forstår. Det etableres enighet om hva ordene og ytringene betyr.

Barnet lærer språket ut fra behovet for å kommunisere, oftest på en uformell måte ved at de voksne retter på det som sies, gjentar uttrykk og reagerer på utsagn fra barnet og dermed bekrefter den felles mening som gradvis bygges opp i samspillet, slik som vi drøftet i delen om konstruksjonistiske analysemodeller. Se også KK1: Å lære språk