Fagstoff

Diskursanalyse

Publisert: 21.09.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Kultur og konflikt 11

Diskursanalyse er analyse av diskurser – verken mer eller mindre. Vi må altså finne hva som er diskursen – hva man prater om, den offentlige samtalen,  forutsetningene som legges til grunn, maktsentrene og det mennesker innenfor en diskurs synes er normalt og opplagt.

I denne artikkelen har vi drøftet begrepet Diskurs Repeter hvis nødvendig. 

I diskursanalyse er målet å analysere både det språklige og det materielle innholdet i en diskurs. Et utgangspunkt er tekster. Da mener vi det utvidete tekstbegrepet: skrift, tale, film, musikk, lyd, aviser, tegneserier, og det vi i KK1 kalte sammensatte tekster eller multimodale tekster. Men i tillegg kan også personer, samfunnet og prosesser i samfunnet tolkes som tekst (tegn og meldinger), slik som vi har sett i semiotikken.

I diskursanalysen skaper man ikke kunstige eksperimenter, men studerer det som finnes, for eksempel aviser, arkiv, blogger eller aktuell samfunnsmessig debatt eller konflikt.

Forskeren anses ikke som objektiv. Tvert imot, han eller hun er en del av diskursen. For å gjøre en diskursanalyse, må man kjenne godt til de tekster som er aktuelle å studere nærmere før man begynner på analysen. Man bør også gjøre rede for sine egne forutsetninger.

Det finnes flere måter å utføre en diskursanalyse på. Her skal vi sette opp en enkel analysemodell som kan fungere som en huskeliste over de trinn man kan gå gjennom. Vi har her valgt ut noen diskursanalytiske begreper som kan være nyttige i en samfunnsanalyse og forklart dem.

Representasjoner er ting og fenomener i den form de blir presentert for oss, altså ikke tingene i seg selv, men tingene «silt» gjennom det som kommer mellom oss og verden: språket, kategoriene, slagord, sosial praksis, osv. Tingene blir ikke bare presentert, men re-presentert, om og om igjen, og får dermed en viss tyngde i diskursen (Neumann 2001:33).

Eksempel:
«Mann» representerer styrke, fornuft, fotball (og mange andre ting) i kontrast til «kvinne» som representerer svakhet, omsorg og matlaging. Gjeldende diskurs gir altså instruksjoner til hvordan henholdsvis mann og kvinne skal oppføre seg for å bli ansett som mann og kvinne. Slike identiteter kan aksepteres, forhandles eller forkastes i diskursive prosesser. Identitet på denne måten blir altså definert sosialt, (og ikke av individet selv).

 Men diskursen kan endre seg, representasjonene blir ikke bare gjentatt. Det kan oppstå variasjoner som etter hvert fører til en dreining av diskursen, Da foregår det en re-visjon (sett på nytt) og en ny re-presentasjon (presentert på nytt).

Eksempel
Kvinnerollen er blitt ganske mye endret i løpet av de siste 50 år. Etter krigen ble den stort sett assosiert med «hjemmeværende husmor» eller unntaksvis som «yrkeskvinne». Dersom man ser gamle reklamer ser vi hvordan reklame for vaskemidler ensidig henvendte seg til kvinnene. Det var ikke forventet at menn skulle røre skittentøyet. Mennene skulle heller ikke røre barnevognen eller skifte bleier.

Blenda
Opphavsmann: NRK

Gamle reklamer for Blenda, Henko og Persil henvender seg utelukkende til kvinner som setter sin ære i å gjøre huset og tøyet rent. 

Regulariteter er sosial praksis som opprettholder diskursen.

Eksempel
Etter krigen var det vanlig at jentene som var ferdig med videregående (gymnaset), tok husmorskolen for å lære matlagning, vask, og barnestell slik at de kunne forberede seg til husmorrollen. Slike regulariteter opprettholdt husmor-diskursen.

 Når tilhengere av samme representasjon (de som gjør krav på rett forståelse av virkeligheten) blir medlem av en institusjon, slik at de omfattes av institusjonens lover og regler, er de blitt institusjonalisert. Individets livsførsel blir da preget av institusjonens virkelighetsforståelse. Det behøver ikke være en formell institusjon, det kan være en praksis som institusjonaliseres. En institusjonalisert representasjon eller praksis utgjør da en posisjon i diskursen.

Eksempel
I dag er det vanlig at jentene tar utdannelse eller praksis for å sikre sin faglige karriere før de får barn. Selv om de ikke dermed blir medlemmer av en formell institusjon, kan en si at denne praksisen er blitt institusjonalisert. Den utgjør en posisjon i diskursen. Utsettelse av den første barnefødselen har påvirket statistikken. 1 av 5 kvinner som fødte barn i Norge var i 2006 over 35 år. Mange leger og jordmødre mener at kvinnene med denne praksis fører til flere svangerskaps- og fødselskomplikasjoner og bidrar til økning av kostbare fertilitetstiltak som for eksempel prøverørsbefruktning. Se: Utsatt barnefødsel 

Oppgaver

  1. Ta for deg hvert enkelt begrep (som er skrevet med uthevet skrift) i diskursanalysen. Forklar begrepene med dine egne ord og gi andre eksempler.
  2. Se Blenda-reklamen og lag en diskursanalyse der du særlig ser på kvinnerollen.
Relatert innhold

Aktuelt stoff