Fagstoff

Diskurs og makt

Publisert: 21.09.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Kultur og konflikt 10

Vi har hørt hva Foucault sier om sannhet og diskurs. Han er også kjent for sitt fokus på kunnskap og makt. «Power is everywhere; not because it embraces everything, but because it comes from everywhere (1990:93).»

Maktpraksis

Foucaults poeng er at makt ikke tilhører særlige individer eller stater. Makten er spredt utover i sosial praksis.

Foucault tar ikke stilling til om den makten som utøves er legitim, men analyserer hvilke strategier som benyttes, hva slags tiltak som settes i verk. Han har forsøkt å vise hvordan menneskevitenskaper eller institusjoner utgjøres av et sett av maktpraksiser som har ulikt opphav: historisk eller sosialt.

Eksempel
I løpende norsk innvandrerdiskurs er det stadig dragkamp om hvem som har rett til å uttale seg på innvandrernes vegne. I diskursanalysen sier man at en person må være i en subjektposisjon for å kunne uttale seg. En politiker, en forsker, en leder for islamsk råd vil ha en slik posisjon. En menigmann, enten han er etnisk norsk eller en med minoritetsbakgrunn vil ikke være spesielt bemyndiget til å uttale seg.

Hegemoni

Hegemoni er dominansen som en gruppe (eller en stat) har over andre grupper (eller stater). Dersom denne gruppen kan påvirke kulturelle oppfatninger i samfunnet slik at de favoriserer den dominante gruppen (eller staten) selv uten trusler om maktbruk, har den hegemoni. Den sterke har makt til å regulere diskursen.

Eksempel
I det gamle Hellas var en bystats evne til å dominere andre bystater uten å bruke militærmakt, et bevis på hegemoni.

Hegemoni kan være identisk med begrepet stormaktsdominans, men brukes i dag også om andre dominanser. For eksempel kan det sies at forholdet mellom kjønnene oppover i historien ofte har vært preget av mannens hegemoni.

Les mer

Medienes definisjonsmakt