Fagstoff

Diskurs og diskursanalyse

Publisert: 21.09.2011, Oppdatert: 17.06.2015
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Modell diskursanalyse

I KK1 introduserte vi det utvidete tekstbegrepet som omfatter tale, skrift, lyd, musikk, bilde, film og i enkelte tilfeller, også klær og arkitektur. Tekst kan analyseres som struktur slik vi gjør det i tekstlingvistikk. Studiet av tekster som ytringer i en sosial sammenheng kalles oftest diskursanalyse (Svennevig 2009).

Ordet diskurs kommer fra latin og betyr opprinnelig å løpe frem og tilbake. I dag brukes ordet ofte om tekstytringer i kontekst, dvs. om tekster i sammenheng med en situasjon, tekst i forhold til omgivelsene. Det er språket i bruk - pragmatikk - som er utgangspunktet for diskursanalysen. Studiet av hvordan språkbrukere relaterer ytringer til kontekst for å skape mening står sentralt i diskursanalysen.

Samtalen

Diskursanalyse kan ha som fokus en analyse av en samtale, det som blir sagt. Men vi vet at også ting som ikke blir sagt, kan spille en rolle i en samtale, ting som tas for gitt eller forutsatt, eller vage hentydninger. Derfor må en diskursanalyse også kunne trekke inn det usagte og det som foreligger i situasjonen, i konteksten omkring samtalen.

SamtaleSamtale
Fotograf: Peter Mark

 

Den offentlige samtalen

Også en offentlig samtale slik den fremtrer i aviser, på fjernsyn, på blogger og i andre medier kan danne fokus for en diskursanalyse. Ulike samfunnsprosesser, materielle og ikke-materielle elementer, praksiser og institusjoner kan være en del av en offentlig diskurs.

Eksempel
Hva er en ungdomsdiskurs? Med referanse til konstruksjonismen, som er behandlet tidligere, kan en spørre hvordan ungdommen kan «konstruere seg selv». Har ungdommen frie valg? Kan du bli og være den du vil uten å forholde deg til samfunnet omkring?

En ungdom har mange ubevisste erfaringer som setter grenser. Språket er en av dem. Familien og bosted gir et utgangspunkt som du aldri kan fri deg helt ifra. Du kan gå videre inn i de strukturer som ligger i samfunnet omkring deg, men du kan også bryte ut og skape ditt liv på nytt. Men heller ikke i det siste tilfellet kan du unnslippe de forutsetningene du har.
Unge i samtaleUnge i samtale
Fotograf: Kissen Møller Hansen

Diskurser som ramme

Språk, økonomi, institusjoner og relasjoner til andre mennesker setter grenser og betingelser som du er nødt til å ta hensyn til, når du skal skape din egen fremtid. Moter og trender, dine omgangsvenner, mediene, samtalegruppene du er med i på Internett er med på å forme deg og dine meninger.

  Fordommer & Erfaring
Opphavsmann: NRK
 
Det er alle disse språklige og ikke-språklige, materielle og ikke-materielle forutsetningene i din omgivelse vi kan kalle diskurser. Noen kaller dem for «ta-for-gitt-heter». De er ofte ubevisste, men de danner rammer for livsutfoldelse dersom ikke noen med større makt klarer å endre dem. Vi skal se at makt er et sentralt begrep innen diskursanalysen: Hvem har definisjonsmakten? Hvem bestemmer?