Fagstoff

Forståelse på individnivå

Publisert: 20.09.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Forståelseshorisont

«Det er en fordom å tro at man ikke har fordommer», sa Hans Georg Gadamer som er opphavsmann til den hermeneutiske kommunikasjonsmodellen.  Vi har ikke noe nøytralt ståsted, sa han videre, hvorfra vi kan godta noen av våre forutsetninger og forkaste andre.

Ordet fordom oppleves av mange som et negativt ladet uttrykk. Derfor satte Gadamer bindestrek i ordet «for-dom», for å frigjøre oss fra den vanlige negative forståelsen av «fordom».

Vi vil bruke ordet forforståelse for å gjøre det enda tydeligere hva dette handler om. Forforståelse er en stilltiende forståelse man har av seg selv, andre og ulike fenomen inntil man får vite noe mer.

Gadamer innførte også ordet forståelseshorisont. «Forståelseshorisonten er de oppfatninger og holdninger som vi har på et gitt tidspunkt, bevisste og ubevisste, og som vi ikke har vår oppmerksomhet rettet mot»1. Hva vi regner som viktig, hva vi er interessert i, avhenger av våre forutsetninger: våre oppfatninger og holdninger.

Ingen av oss er «blanke ark». Vi har gjennom vår oppvekst og erfaring fått med oss en rekke forforståelser både om oss selv og «de andre», om hva som er rett og galt, stygt og pent, hva som er verdifullt, og hva som ikke er det, kort sagt: vi er kulturmennesker.

Den danske kommunikasjonsforskeren Iben Jensen har utviklet et analyseredskap inspirert av Gadamers teori om forståelseshorisont. Hun skiller mellom kulturell forforståelse, kulturell selvforståelse og våre erfaringsposisjoner. Disse kan være gode innfallsvinkler til våre forforståelser som til sammen danner vår forståelseshorisont.

Les mer

Hvor kommer fordommer fra?