Ulike analysemodeller

«Intet er så praktisk som en god teori.»
Utsagnet henspiller på at en teori er nyttig når man skal forsøke å forstå et fenomen. En teori er en forklaring av et fenomen, ofte fremstilt som motsetning til praksis – ferdigheter og handling. Andre forskere kan utsette en teori for kritisk gransking og teste den. De kan godta teorien eller forkaste den.
En medisinsk teori forsøker å forstå årsakene til helse og sykdom. Praksis går ut på å gjøre personen frisk. Teori og praksis kan være forbundet med hverandre, men kan også anvendes uavhengig av hverandre. Man kan forske på sykdom og helse uten å ha en spesiell pasient som objekt, og man kan kurere en pasient uten å ha innsikt i all teorien som danner grunnlag for behandlingen.
I de foregående kapitlene har vi sett på en rekke eksempler på kommunikasjon i en mangfoldig og flerkulturell verden. Beskrivelsen av globaliseringen, det flerkulturelle Norge, vår søken etter identitet og sammenheng, gjør at vi ønsker å finne noen verktøy som kan brukes til å drøfte og forstå kommunikasjonsfenomenene.
Teorier kan være slike verktøy som kan hjelpe oss til å forklare og forstå.
Et annet verktøy er modeller – det er forenklete bilder av det teoriene forsøker å beskrive. En modell fokuserer på enkelte utvalgte trekk som anses for å være viktige for å forklare et fenomen. Samtidig utelukker den en del trekk som anses som mindre vesentlige.
Modeller vil aldri gi et fullgodt bilde av virkeligheten. En modell kan sammenlignes med et kart som, til tross for forenklingen, kan brukes som et nyttig verktøy. En god modell kan hjelpe oss til raskt å få et visuelt bilde av en kompleks virkelighet på samme måten som et kart.
Vi har allerede benyttet oss av modeller i forklaringen av kommunikasjon. Se for eksempel kulturfiltermodellen som vi allerede har brukt mange ganger i dette læreverket. I omtalen av identitet brukte vi også forenklete modeller for å forklare hva vi mener med identitet. I omtalen av flytteprosessen brukte vi anvendelser av u-kurven eller trivselskurven som er en annen modell.
For å forklare et så sammensatt fenomen som kommunikasjon kan vi bruke flere og ulike modeller. Ulike modeller forklarer ulike sider av fenomenet; til sammen gir de ulike forklaringene et mer fullstendig bilde av det komplekse fenomenet.
Et velkjent bilde – eller modell – på kommunikasjon er å bygge bro. En bro forbinder to ulike bredder. Kommunikasjon er å forbinde de to ulike sidene med hverandre – å skape fellesskap over kløften – enten det er ved hjelp av jernbane, veier, mobiltelefoner, fjernsyn, andre medier eller ved å møtes ansikt til ansikt.
Bygging av Berlinmuren
Fotograf: SCANPIX SWEDEN
Det motsatte av å bygge bro er å bygge murer. En mur stenger partene fra hverandre og fører til isolasjon. Isolasjon er det motsatte av kommunikasjon. Med disse begrepene har vi allerede innført modeller: bro eller mur. De visualiserer – synliggjør – noe som er ganske komplekst i virkeligheten.
En analyse er en systematisk undersøkelse av et fenomen, en sak, en gjenstand eller et begrep. En forsøker å finne ut hvordan fenomenet eller begrepet er sammensatt av ulike bestanddeler. Den enkelte bestanddel kan bli objekt for en ny analyse inntil en oppnår en ønsket nøyaktighet eller forklaring.
Det motsatte av analyse er en syntese. Ved en syntese forsøker man å sette sammen en eller flere bestanddeler for å oppnå oversikt eller noe nytt.
I dette kapitlet skal vi ta for oss ulike analysemodeller for å studere det tverrfaglige fenomenet kommunikasjon. Hvordan kan vi analysere og forklare et så sammensatt fenomen som kommunikasjon?
Vi skal ta for oss prosessorienterte analysemodeller som er opptatt av kommunikasjonsprosessen, semiotiske modeller som fokuserer på hvordan vi danner mening på grunnlag av tegn, konstruksjonistiske modeller som hevder at våre meninger er konstruksjoner, som er blitt til i et sosialt fellesskap, hermeneutiske modeller som viser hvordan vi stadig utvikler forståelse, og til slutt diskursanalyse som setter søkelyset på offentlige samtaler og debatter.
