Fagstoff

Modernismen og det moderne prosjektet

Publisert: 17.08.2011 (07:34), Oppdatert: 30.07.2015 (09:52)

Bilde av forsida på den store franske ensyklopedien. Foto.    

Med kunnskap som våpen

Å samle all kunnskap i verden og gjøre den tilgjengelig for alle:

 

Dette var ambisjonen bak den franske ensyklopedien, et enormt leksikon skapt i samarbeid av over hundre fremragende vitenskapsmenn, filosofer og forfattare i perioden fra 1750 til rundt 1780.

 

Les mer
Opplysningsfilosofen og forfatteren Denis Diderot (1713–1783) var redaktør og leder for prosjektet, som møtte til dels sterk motstand, særlig fra den katolske kirken.

 

Men ensyklopedien ble en enorm salgssuksess, og enda verket ble offisielt forbudt både i 1752 og i 1759, godtok myndighetene i det stille at arbeidet fortsatte.

skjul

Det moderne prosjektet

Det er vanlig å omtale den vitenskapelige, samfunnsmessige og kulturelle utviklingen i de vestlige land de siste tre-fire hundre årene som det moderne prosjektet. Frihet, fornuft og framskritt – de tre f-ene – er de sentrale ideene som har preget denne utviklingen.

Opplysningsfilosofene på 1700-tallet mente at det var mulig å forbedre samfunnet gradvis og finne fram til en ideell samfunnsform. Men dette målet krevde at borgerne måtte bli opplyste, slik at de kunne ta ansvar for samfunnsutviklingen. I tillegg måtte en prøve å bli herre over naturen og utnytte ressurser og teknologi til beste for menneskene.

All kunnskap skulle skaffes gjennom bruk av vitenskapelige metoder. Tiltroen til fornuften og vitskapen var stor: En var sikker på at en på denne måten kunne komme fram til sann og objektiv kunnskap om verden, menneskene og samfunnet.

Framskrittet har sin pris

Teknologisk utvikling og økt kunnskap om menneske og natur bidro etter hvert til et bedre materielt liv for mange, men de tok også fra menneskene mange av de faste holdepunktene og tradisjonelle rammene som satte livet deres inn i en større sammenheng og gav det mening:

  • Allerede på 1800-tallet utfordret naturforskeren Charles Darwin (1809–1882) og filosofen Friedrich Nietzsche (1844–1900), på hver sitt vis, troen på at jorda og menneskene er skapt av Gud. Et stadig mer sekularisert samfunn krevde at menneskene selv måtte finne moralsk og etisk retning i livet.
  • Sigmund Freud (1856–1939) avslørte hvordan bevisste handlinger var styrt av ubevisste drifter og impulser, og stilte spørsmålet om hva som egentlig utgjør identiteten eller "jeg-et".
  • En stadig sterkere urbanisering førte til at mange mennesker kjente seg rotløse. De mistet både de tette slektsbåndene og bygdetilhørigheten når de flyttet til byene.
  • Karl Marx (1818–1883) problematiserte den etablerte samfunnsordenen og fremmedgjøringen gjennom fabrikkarbeidet, som reduserte mennesket til et lite hjul i et stort maskineri. Arbeideren mistet på denne måten den tilfredsstillelsen og mestringsfølelsen det gir å lage et produkt fra a til å.

Modernismen: kritikk av det moderne prosjektet

Hvordan skal en orientere seg i en verden der ingenting er som før? Der den første verdenskrigen brutalt viser at teknologiske nyvinninger like mye kan brukes mot menneskene, og med katastrofale konsekvenser? Dersom framskritt er det samme som maskingevær og sennepsgass – hvor ligger vinningen for menneskene da?

Modernismen prøver å speile også disse sidene ved samfunnet og skildre livet i moderniteten i alle sine fasetter. Fremmedgjøring, verditap og meningsløshet er derfor viktige tema i modernistisk litteratur og kunst, på linje med troen på frihet, fornuft og framskritt.