Fagstoff

Modernisme

Publisert: 17.08.2011, Oppdatert: 18.03.2015
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Hva er modernisme?

Modernisme er et samlebegrep for ei rekke ulike retninger og stilarter innenfor kunst, arkitektur, litteratur og musikk som har preget vestlig kultur fra rundt år 1900 og framover. Selve ordet er avledet av adjektivet moderne, som betyr "som hører til samtida" og "det nyeste på området sitt; tidsmessig, aktuell" (Bokmåls-ordboka).

Eiffeltårnet

– helt nytt og moderne for 100 år siden

 

Eiffeltårnet i Paris 

ble bygd i anledning hundreårsjubileet for den franske revolusjonen og  stod ferdig til verdens-utstillingen i Paris i 1889. 

 

Les mer

Det 324 meter høye tårnet var verdens høyeste bygg fram til 1930, og et bevis på hvor langt den teknologiske utviklinga hadde kommet mot slutten av 1800-tallet.

 

I Paris var folk først opprørt over tårnet. De så på det som en arkitektonisk skamplett, og det ble omtalt som ”tragisk gatelykt” og ”dyster fabrikkpipe”.

 

I dag derimot blir Eiffeltårnet regnet som ett av de flotteste byggene i verden. Hvert år kommer over fem millioner turister for å besøke tårnet.

skjul

Bilde av Eiffeltårnet, med fontener og park i forgrunnen   

Om vi tar utgangspunkt i betydningen vi finner i ordboka, kan vi hevde at det alltid har funnes moderne kunst. Barokkstilen var selvsagt moderne i den barokke perioden, og romantikkens sjangrer og uttrykksmåter var "siste nytt" tidlig på 1800-tallet.

Men det er ikke tilfeldig at nettopp det moderne ga navn til en egen "isme", en egen periode, i første halvdel av 1900-tallet. Rundt år 1900 skjer det nemlig så radikale endringer i både billedkunst, (klassisk) musikk og litteratur at vi snakker om et dramatisk brudd med flere hundre år gamle tradisjoner.

Tradisjonelle trekk ved musikk, kunst og litteratur

Det har alltid vært slik at ulike stilarter og estetiske idealer har avløst hverandre. Likevel har mange grunnleggende komposisjonsprinsipper og virkemidler i europeisk musikk, bildekunst og litteratur vært uendret gjennom hundrevis av år. Vi nevner her kort noen av dem.

Musikk

Helt siden barokken har komponistene brukt dur- og mollskalaer som utgangspunkt for melodiene og harmoniene sine. Vi kaller musikk som bygger på disse skalaene også for tonal musikk. Dagens popmusikk, rock og jazz er fremdeles først og fremst tonal.

Les mer om tonal musikk

Dur- og mollskalaene har alle en fast grunntone som de er oppkalt etter. I C-dur for eksempel er grunntonen C. Grunntonen er den viktigste tonen i skalaen, for alle andre tonene står i forhold til den.

På samme måten er treklangen eller akkorden som vi kan bygge på grunntonen, den viktigste akkorden i et musikkstykke. I C-dur er dette treklangen C-E-G. Tradisjonelle sanger eller instrumentalstykker begynner og slutter gjerne med denne grunnakkorden, for da opplever vi at melodien "faller til ro".

Grunntonen og grunnakkorden gir oss et fast holdepunkt, de utgjør et tonalt sentrum. Tonal musikk er da i utgangspunktet musikk som har et tonalt sentrum.

skjul

Ikon med lenke til galleri K&K  
Lær mer om sentral-perspektiv og andre teknikker for å skape romvirkning i NDLAs Galleri K&K.

Billedkunst

I billedkunsten har en tradisjonelt prøvd å etterlikne virkeligheten. Kunsten har vært figurativ, det vil si at kunstnerne har malt konkrete motiv. I tillegg har sentralperspektivet, oppfunnet av Filippo Brunelleschi på 1400-tallet, vært en sentral teknikk for å skape en illusjon av tredimensjonalitet i bilder.

Litteratur

Helt siden middelalderen har enderim og fast rytme vært et vanlig innslag i lyrikken i de ulike europeiske folkespråkene. Tradisjonelle fortellinger og drama på sin side har et klart plott, hendingene som følger etter hverandre i tid henger også logisk sammen. Handling- en er dessuten bygd rundt en ytre eller indre konflikt som tilspisser seg og som til slutt finner en løsning.

Hva er nytt?

I videoklippet nedenfor møter du Per Thomas Andersen, som er professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Han forklarer her noen av endringene som skjer i kunst, litteratur, musikk og arkitektur rundt 1900.

 

"Bruddets estetikk"

Estetikk

Estetikk er et begrep fra kunstteorien og betyr "læren om det vakre og skjønne i kunsten".

 

Ordet kan også brukes om et stilideal eller kunstsyn som er dominerende innenfor en periode eller et samfunn.

De modernistiske kunstnerne, komponistene og forfatterne kjente godt til tradisjonen innenfor fagene sine, men de vendte bevisst ryggen til de gamle komposisjonsprinsippene. De var på leting etter nye uttrykk fordi de opplevde at tida de levde i, krevde en ny kunst, en ny musikk, en ny litteratur og arkitektur.

I boka Modernisme. Tverrestetiske peilinger i musikk, billedkunst og litteratur (2009)  kaller Per Thomas Andersen dette modernistiske kunstsynet for en "bruddets estetikk", det vil si et kunstsyn der bruddet med gamle tradisjoner har en sentral plass og gjerne blir sett på som et ideal. Eksperimentering og sjangerfornyelse er derfor sentrale stikkord for all modernistisk kunst, og originalitet blir et krav: Kunstverket skal faktisk bryte med det velkjente.

Nye krav til publikum

De modernistiske kunstnerne ønsket å endre måten tilskueren nærmet seg kunsten på. Forfattere og malere ville provosere og vekke publikum framfor å behage og underholde. De var opptatt av å markere avstand til massekulturen, som etter deres syn bare gav publikum "det de ønsket", en lettvint tilfredsstillelse av et behov for underholdning.

Sentralt var også ønsket om å problematisere hva virkelighet er: Fins det en ytre, objektiv virkelighet? Eller er vår indre, subjektive måte å oppleve verden på like virkelig?

Oppgaver

Generelt

Relatert innhold