Fagstoff

Sammenføyning av plast

Publisert: 19.09.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Forskjellige typer sammenføyningsmetoder kan benyttes på plastmaterialer. Plast kan både limes, sveises og skrus sammen.

Mange produkter vi møter i hverdagen er i plastMange produkter vi møter i hverdagen, er i plast.
Fotograf: Science Photo Library

Mange produkter vi møter i hverdagen er i plastMange produkter vi møter i hverdagen, er i plast.





Liming
Opphavsmann: Industriskolen
 

 

 

Film fra YouTube som viser liming av plast 

 

 

 

 

 

superlim.foto.Lim er en vanlig sammenføyningsmetode for plast
Opphavsmann: Industriskolen
  

 

 

 

 

 

Plast kan sammenføyes med skrueforbindelserPlast kan sammenføyes med skrueforbindelser.
Fotograf: Corbis

 



 

Mutter og boltMutter og bolt.





Transportkasse i plastTransportkasse i plast
Opphavsmann: Industriskolen
 




Plast kan sveisesPlast kan sveises
Fotograf: Industriskolen
 

 

 

 

 

En tekniker opererer lasersveiser på en robotarmEn tekniker opererer lasersveiser på en robotarm.

 

 

 

Film fra Youtube som viser sveising av plast 

 

 

 

Film fra YouTube som viser reparasjon og svising av en støtfanger 

 

 

 

 

Fokus på HMS er viktig ved sveising HMS er viktig ved sveising
Fotograf: Jon Hauge
 

 

 

 

Liming
Vi kan oppnå vedheft mellom like og ulike materialer på tre måter. Disse er: mekanisk heft, termodynamisk heft eller ved kjemisk sveising.

Mekanisk heft Les mer

Mekanisk heft oppnås ved at et limmateriale kryper inn i porene i materialoverflaten og herder der. Limet “griper seg fast” i overflatene og har liten eller ingen vedheft utenom. Denne type limforbindelse kan oppnås hvis materialoverflaten er poret eller kraftig opprubbet, men forbindelsen er svak og har liten praktisk anvendelse ved liming av plast.

Skjul

Termodynamisk
Les mer

Termodynamisk binding er binding (tiltrekningskrefter) mellom molekylene i lim og materiale. For at binding skal oppnås, kreves det kort avstand mellom molekylene, noe som bare kan oppnås ved at limet kryper helt inn i materialoverflaten. Forutsetningen for at limet skal trenge inn i og fukte overflaten, er at det har lavere overflatespenning enn materialet det skal lime. Plastmaterialene har relativt lav overflatespenning, derfor er plastmaterialer spesielt krevende å lime, valg av riktig lim til plasttypen er veldig viktig.

Skjul

Kjemisk sveising Les mer

Kjemisk sveising foregår ved at plastmaterialenes overflate løses opp og presses sammen slik at materialoverflatene “blandes”. Når løsemidlet er dampet bort, finnes ikke det markerte grensesjiktet mellom de to materialene, det er blitt tilnærmet helt gods. Forutsetningen for en god forbindelse er at løsemidlet løser plasten raskt, og at det fordamper så sent at flatene er løst før de er sammenføyd, men likevel så raskt at ikke ventetiden som flatene må være i ro, blir for lang. Det er også viktig at det ikke er for mye løsemiddel på limflatene, løsemidlet må nemlig diffundere ut gjennom materialet/limfugen for å oppnå fullstyrkeliming.

Skjul

Adhesjon og kohesjon
Les mer

Det er to hovedbegreper knyttet til lim og liming: adhesjon og kohesjon. Adhesjonsliming er sammenføyning av materialer ved hjelp av et limstoff som “kleber” materialene sammen, altså termodynamisk heft. Fordelen med denne type lim er at ulike materialer kan sammenføyes, både ulike plasttyper og plast mot andre materialer. Videre er det mulig å oppnå fyllende og fleksible limfuger som både gir tette og holdbare forbindelser. Ulemper med limtypene er at de i utgangspunktet ikke har samme egenskaper som materialene som skal limes, og derfor må velges spesielt etter belastningen som produktet skal utsettes for. Mange av limtypene er også utsatt for fuktighet, noe som kan medføre dårligere vedheft etter hvert eller en hurtig svekkelse av limforbindelsen. Styrken i limforbindelser blir ikke like stor som ved løsemiddelliming. Viktige kriterier for en god limforbindelser med denne typen lim er at det blir god vedheft mellom lim og materiale.

Kohesjon er sammenbindingskreftene i selve limet. Det er kreftene som holder limet sammen. For at limet skal virke, må det fukte det materialet det skal lime. Skal limet fukte et materiale, må det ha lavere overflatespenning enn materialet. Dersom limet har lavest overflatespenning, vil det spre seg utover og trenge inn i mikrosprekker og dekke hele overflaten på materialet. Det er nødvendig for å få godt vedheng. Skal limet spre seg på overflaten, må det være flytende.

Skjul


De ulike limsortene kan vi dele inn i følgende grupper:

Kjemisk herdende lim Les mer

Kjemisk herdende lim finnes både som enkomponent- og som tokomponentlim. Tokomponentlimet herder ved at to reaktive stoffer blir blandet sammen. Enkomponentlim kan utnytte fuktigheten i luften som herder, det kan herde ved oppvarming eller ved en katalytisk påvirkning fra materialet.

Skjul

Fysisk tørkende lim
Les mer

Fysisk tørkende lim klistrer seg fast ved at et løsemiddel fordamper. Løsemidlet kan være vann.

Skjul

Fysisk størknende lim
Les mer

Fysisk størknende lim må påføres mens det er smeltet. Virkningen av limet kommer når limet størkner.

Skjul


Forbehandling av limflater

Forbehandling av limflatene kan deles i tre operasjoner:

Sliping Les mer

Sliping av overflaten har til hensikt å fjerne forurensninger, oksidbelegg og øke kontaktflatene. Sliping er en grov og radikal måte å bearbeide en limflate på. Normalt bør man bruke en fin korning på slipeverktøyet eller foreta en finsliping av flaten før liming. En grov overflate gir ikke bedre heft enn en finslipt, den øker bare limforbruket da en større mengde lim må påføres for å få dekket ”toppene” av overflaten.

Skjul

Rengjøring
Les mer

Rengjøring av limflaten har til hensikt å fjerne forurensninger og fett som kan hindre fukting og god kontakt mellom lim og plast. Vasking av flatene med en klut eller fille fuktet i løsemiddel er ikke noen god metode, fett og urenheter vil da bare bli tynnet ut og så bli ”fylt” ned i porene i materialet. Dypping av materialet i løsemiddel kan være mer effektivt, men det vil dannes en hinne av løst fettholdig smuss som vil sette seg på overflaten og sørge for dårlig heft. Den beste metoden er antakeligvis vasking av overflaten i varmt vann tilsatt et fettløsende vaskemiddel. Da løsner smusset fra overflaten og kapsler det inn slik at det kan skylles av. Metoden setter krav til at flatene må tørkes før lim kan påføres.

Skjul

Overflatebehandling
Les mer

Overflatebehandling av limflaten har til hensikt å gjøre den mer limbar ved for eksempel å øke overflatespenningen og dermed sørge for bedre fukting. Etsing, flammebehandling eller elektronbombardering av overflaten er behandlingsmetoder som øker plastens polaritet og overflatespenning. Det er helst plaster med lav overflatespenning, for eksempel PP, PEH og PVDF, som må forbehandles for å øke limbarheten.

Skjul

HELSE

Når du limer med løsemiddel, er det løsemiddel som skal fordampe. Det er derfor viktig at arbeidsplassen har god ventilasjon, og du må bruke åndedrettsvern.

 
Mekanisk sammenføyning av plast

Skrueforbindelser
Med skrueforbindelser kan vi føye sammen deler av ulike materialtyper, som to ulike termoplaster, termoplast og herdeplast, og plast og metall. Skrueforbindelsen kan være med gjennomgående bolter eller med gjenger i plasten.

Gjennomgående bolter
Når vi skal lage en samanføying med gjennomgående bolt, må vi ta hensyn til at plast har større utvidingskoeffisient enn stål eller metall. Det vil si at hullet ikke må være for trangt. Plast er, som vi vet, svakere enn stål. Derfor må vi fordele kreftene rundt hodet og mutter på en større flate. Det gjør vi ved å bruke store skiver.

Vi må ikke bruke skruer med senkehode i plast. De sprenger materialet. Dersom materialet har liten bruddforlenging, som PMMA, kan vi få brudd. Er det et materiale med stor bruddforlenging, vil det over tid gi etter, og forbindelsen løsner.

Gjengeforbindelse
Forbindelse med gjenger i plasten er mest aktuelt for små skruer, og det blir mest brukt selvgjengende skruer. De kan deles inn i to grupper, gjengeskjærende og gjengeformende skruer.

Gjengeskjærende skruer er herdet og utformet slik at de skjærer gjenget med enden av skruen. Det kreves liten tildragingskraft og gir liten sprengverkning og stuking av materialet rundt skruehullet. Gjengeskjærende skruer er mest benyttet på herdeplaster.

Gjengeformende skruer er herdet og utformet slik at de former gjenget ved å trenge unna materialet rundt skruehullet. Disse skruene blir mest brukt til termoplaster. De tåler vanligvis bedre at materiale blir presset unna rundt skruehullet. Tendensen til å løsne er liten, og de har også mindre tendens til å ødelegge gjengene når de blir skrudd inn og ut flere ganger. Det kreves større kraft når vi skrur inn disse skruene.

Sveising av plast

Generelt
Sveising av termoplast er definert slik:
Å sveise er å føye sammen termoplaster ved å smelte kontaktflatene sammen, med eller uten bruk av tilsatsmateriale eller sveisetråd.

Sveising er en sammenføyingsmetode der grunnmaterialet blir smeltet i sammenføyingsflatene. For at vi skal kunne sveise et materiale, må vi derfor kunne smelte det. Termoplastene kan sveises, mens herdeplastene ikke kan sveises.

I prinsippet kan alle termoplaster sveises. Men molekylstørrelsen og molekylstrukturen til materialet avgjør hvor lett det lar seg gjøre i praksis.

Når vi sveiser, varmer vi materialet opp til smeltetemperatur eller til termoplastisk tilstand. Dette er et generelt vilkår for sveising av alle materialer. Men det er to materialegenskaper ved termoplast som gjør plastsveising forskjellig fra metallsveising.

  1. På grunn av de lange, trådformede molekylene er plasten seigtflytende i smeltet tilstand.
  2. Fordi plasten har dårlig varmeledningsevne, smelter vi bare et tynt overflatesjikt, både på grunnmaterialet og sveisetråden.

På grunn av disse to egenskapane bruker vi et visst trykk når vi sveiser termoplast. Dette gjør vi for å få de trådformede molekylene i grensesjiktet til å «filtre seg sammen». For å få en god sammenfiltring må materialet ha omtrent samme viskositet. I praksis vil det si at de delene vi vil sveise sammen, må være av samme typen. Men det finnes mange variantar av det samme materialet. Vi har derfor ingen garanti for å få en god sveis selv om delene vi sveiser sammen, begge er av for eksempel PE. For å være sikret en god sveis må materialet ha omtrent samme molekylvekt (smelteindeks, viskositet). Det gjelder selvsagt både grunnmaterialet og sveisetråden.

 Vi har disse parametrene ved termoplastsveising:

  1. Temperatur. Med den gir vi materialet den gunstigste viskositeten.
  2. Trykk. Med trykket filtrerer vi molekylene sammen i grensesjiktet.
  3. Tid. På grunn av at plast leder varme dårlig, størkner materialet sent. Vi må derfor holde sveisetrykket en tid.

Den generelle framgangsmåten ved sveising er å:

  • forberede sveisefugen i henhold til den sveisemetoden vi skal benytte
  • rengjøre sveiseflatene, varme sveiseflatene til sveisetemperatur (egentlig gi materialet rett viskositet)
  • presse delene sammen
  • kjøle mens vi holder trykket
Relatert innhold