Begrep

Kittmodnet ost

Publisert: 25.07.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

Brukertips

Kittmodnet ost passer utmerket som pålegg, på ostefat, som snacks og dessert.

 

 

 

 

Biter med ridderost som er plasert på en trefjøl. Foto

Nærbilde av en ridderost. Foto Ridderost kan brukes til både varme og kalde retter.   

 

 

Tre norske oster som er fint oppsatt på et bord sammen med noe fine flasker med sirup. FotoSirup med ulike smaker er godt til våre norske oster.   

 

 

En blåmuggost og to hvite oster på en trefjøl. FotoKittmodnet ost passer godt i en osteanretning.  

Kittmodnet ost er fellesbetegnelse på ost der modningen skjer fra overflata og innover. Den ferdig forma osten påføres en bakteriekultur på overflata som gjør at osten modnes utenfra og innover, og dette er med på å gi osten den spesielle smaken og lukten som kjennetegner kittmodede oster.

Framstilling

Begrepet kittmodnet kan virke fremmed på de fleste. Heldigvis har det ingenting med kitt å gjøre. Det som er karakteristisk for denne ostegruppa, er den spesielle aromaen og i noen tilfeller også lukten. I Danmark, Tyskland og Frankrike er det veldig populært med kittmodnet ost, og besøker vi den lokale ostebutikken, blir vi møtt av den spesielle odøren.

Den karakteristiske smaken (og lukten) på kittmodnet ost dannes ved at en spesiell bakteriekultur blir brukt på ostens overflate. Hver enkelt ost blir smurt inn med den såkalte kittkulturen (også kalt rødkittkultur) på et tidlig trinn i produksjonsprosessen. I denne kulturen dominerer en bakterie som bærer navnet Brevibacterium linens.

En kittmodnet ost blir dermed modnet fra overflata og innover, samtidig som det foregår en normal modning innenfra som i annen ost. Etter hvert dannes det et belegg på osteoverflata (såkalt kitt), og de spesielle smaksstoffene trenger innover i osten. Når osten tas ut fra modningslageret, kan man enten vaske bort kittlaget eller la det tørke inn på overflata.

Oppbevaring og holdbarhet

Dette er en kjølevare som bør oppbevares kaldt mellom 0 og 4 °C. Den bør pakkes omhyggelig når den oppbevares i kjøleskapet. Tempereres den før servering, kommer den fine smaken fram.

Sitrusfrukter og andre varer med sterk lukt må ikke oppbevares sammen med ost. I tillegg er god hygiene i kjøleskapet viktig for å beholde ostens gode kvalitet når pakken er åpnet. All ferdigpakket ost er underlagt vanlige merkingsbestemmelser og er datomerket med «best før». Dette betyr at produsenten kan garantere for kvaliteten på produktet fram til denne datoen. Er produktet oppbevart på riktig måte, vil osten vanligvis kunne spises langt utover holdbarhetsdatoen. Dessuten kan det være verdt å huske på at jo nærmere osten er «best før»-datoen, jo mer smak har den.

Oster med høyt tørrstoffinnhold (lavt vanninnhold) er normalt de mest lagringsdyktige, f.eks. parmesan. Av våre norske ostetyper er det edamer, jarlsberg, sveitser og cheddar som er de mest lagringsdyktige. Men husk at de bare vil kunne lagres over tid dersom osten er hel og innpakket i originalemballasje.

Ost blir definitivt ikke bedre av å ha hatt et opphold i fryseboksen. Men har du for mye ost og skal være fraværende en stund, er selvsagt frysing bedre enn at osten mugner. Skulle det komme mugg på fast ost, er mattilsynets råd å skjære godt vekk rundt den synlige muggkolonien, minimum en cm rundt. Det vil si at vi må ta noen tak med høvelen så vi får fjernet området med vekst og litt av laget under. Fryst ost vil svært ofte bli «kort» på konsistens og være vanskelig å skjære i skiver. Slik ost egner seg derfor fint å bruke i varme retter som pizza, supper, gratenger osv. Det kan derfor være lurt å rive osten før den fryses.

Næringsinnhold

Ost inneholder mer enn ti av de viktigste næringsstoffene kroppen trenger. Først og fremst er ost en viktig kilde for protein, kalsium, fosfor, vitamin B2 (riboflavin) og jod.

Se matvaretabellen for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.