Fagstoff

Stortinget

Publisert: 29.09.2010, Oppdatert: 24.08.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Stortingssalen. Foto.  

Stortinget er Norges nasjonalforsamling og vårt øverste folkevalgte organ. Det er det fremste uttrykket for det norske representative demokratiet. Her kan alle norske borgere over 18 år utøve sin innflytelse ved å bestemme sammensetningen gjennom valgkanalen.

Stortingets viktigste oppgaver

  • Stortinget har den lovgivende makten. Det vil si at Stortinget vedtar, endrer og opphever Norges lover. De fleste lovene Stortinget vedtar, er såkalte rammelover eller fullmaktsloverFullmaktslov er en lov der Stortinget overlater (delegerer) til regjeringen og forvaltningen å utforme nærmere detaljerte regler og forskrifter innenfor lovens område.. Det vil si at regjeringen har fullmakt og ansvar for å utarbeide forskrifterEn forskrift er en detaljbestemmelse til en lov vedtatt av Stortinget. Når Stortinget vedtar loven, overlates det ofte til regjeringen å utarbeide de utfyllende detaljene. Slike detaljbestemmelser kan endres uten at loven må opp til ny behandling i Stortinget. til lovene.
  • Stortinget har den bevilgende makt. Det vil si at Stortinget vedtar statsbudsjettet hvert år, altså statens beregnede inntekter og utgifter. Statsbudsjettet viser dermed de økonomiske rammene for de oppgavene som staten har det kommende året.
  • Stortinget har kontrollerende makt. Det vil si at Stortinget ser til at Regjeringen følger opp det Stortinget vedtar. Det gjøres blant annet gjennom ulike kontrollorganer som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget samt eksterne kontrollorganer som Riksrevisjonen.
  • Stortinget vedtar regler og retningslinjer for statens drift. Det behandler også planene for driften.

Stortingets organisering

Stortinget har 169 representanter. Disse er valgt for fire år. Det første representantene gjør når de samles etter stortingsvalget, er blant annet å velge stortingspresidenten. Stortingspresidenten leder virksomheten og diskusjonene i Stortinget.

Når de 169 representantene kommer til Stortinget, organiserer de seg i partigrupperEi partigruppe er en gruppe bestående av alle representantene fra samme politiske parti på Stortinget. Alle stortingsrepresentantene tilhører en partigruppe i Stortinget.. Representantene som er valgt fra samme politiske parti, utgjør en partigruppe. Partigruppene ledes av et gruppestyre. Lederen for gruppestyret kalles for parlamentarisk leder. Gruppestyret tar politiske avgjørelser og samordner arbeidet i partigruppen.

Behandling av lovsaker

Tidligere var Stortinget delt opp i et lagting og et odelsting ved behandling av lovsaker. Fra 1. oktober 2009 er dette endret. Etter det skal lovene behandles i et samlet storting. Siden delingen i Odelstinget og Lagtinget ved behandling av lovsaker var bestemt i Grunnloven, måtte det en grunnlovsendring til for å få endret lovbehandlingen.

Ordningen vil i hovedtrekk se slik ut:

  • Lovforslag må behandles to ganger av Stortinget i plenum for at loven skal bli vedtatt.
  • Det skal gå minst tre dager mellom de to behandlingene.
  • Lovforslag bortfaller dersom de forkastes ved første gangs behandling.
  • Tredje gangs behandling er nødvendig dersom lovvedtaket ikke aksepteres ved andre gangs behandling.

 

Fagkomiteene i Stortinget

Saksforberedelsene i Stortinget foregår i fagkomiteerNesten alle saker som tas opp på Stortinget, behandles først i en fagkomité. Fagkomiteene har ulike arbeidsområder. Alle stortingsrepresentantene sitter i en fagkomité.. Alle de 169 representantene sitter i en av 12 fagkomiteer. Partifordelingen innenfor hver fagkomite er mest mulig lik partifordelingen i et samlet storting. Derfor er det vanligvis slik at Stortingets vedtak i en sak er i tråd med komiteens innstilling. Komiteens medlemmer er som regel også partienes eksperter på komiteens fagområde, og er sentrale i utformingen av partienes holdninger og syn i saker innenfor området.

Komiteene får oversendt saker til behandling fra Stortinget.
Som regel er det regjeringen som kommer med forslag til saker som skal behandles i Stortinget. Før det blir fattet politisk vedtak i Stortinget, blir sakene behandlet i partigruppene og i fagkomiteene. Sakene går som regel gjennom en langvarig forberedelse hvor mange har deltatt. Mange organisasjoner og andre grupperinger ønsker å påvirke behandlingen av viktige saker. Siden sakene i praksis blir avgjort i fagkomiteene, så blir de et viktig forum for påvirkning. Fagkomiteene avgir innstilling til Stortinget, som behandler saken i plenum og fatter vedtak.

Arena for politisk debatt

Saksbehandlingen i fagkomiteene og partigruppene skjer for lukkede dører. Derfor er de åpne debattene i Stortinget en viktig arena for politisk debatt. TrontaledebattenTrontaledebatten er en debatt om den årlige trontalen. Trontalen leses opp av Kongen ved Stortingets høytidelige åpning og inneholder regjeringens programerklæring for kommende år., som innleder hver stortingssesjonEn stortingssesjon er den tida stortinget sitter sammen, eller er samlet. Stortingssesjonen starter som regel i oktober og avsluttes i slutten av juni. Stortinget er altså ikke samlet på sommeren., og finansdebatten, og som tar for seg regjeringens økonomiske politikk og prioriteringer, er to viktige årlige debatter. Du kan være til stede når politiske spørsmål debatteres, og få innsyn i hvem som mener hva, og hva som blir vedtatt. En av de mest populære debattene er muntlig spørretimeSpørretime er et møte på Stortinget der stortingsrepresentantene kan stille spørsmål til statsrådene. Spørretimen holdes normalt hver onsdag. I den muntlige spørretimen svarer statsrådene spontant på spørsmål de ikke har fått høre på forhånd. Vanligvis møter to til tre statsråder til den muntlige spørretimen. I den ordinære spørretimen besvares spørsmål som er blitt innlevert av representantene senest fredagen uken før, og som statsrådene dermed har forberedt seg på. hvor representantene kan stille spørsmål direkte til statsrådene og ta opp nye saker.

Budsjettarbeidet

Statens aktivitet koster penger. Her spiller statsbudsjettetStatsbudsjettet er et budsjett over statens inntekter og utgifter. Det vedtas i Stortinget i slutten av hver høstsesjon. Forslaget til statsbudsjett fremmes av regjeringen og får alltid "Proposisjon til Stortinget nr. 1" (Prop. 1 S.) i navnet sitt. en viktig rolle. Statsbudsjettet er en samlet oversikt over hvor mye penger staten vil bruke på et år. Siden det er et budsjett, så har det en inntektsside og en utgiftsside. Ifølge Grunnloven er det Stortinget som har myndighet over dette. Stortinget bestemmer skatter og avgifter og hvordan midlene skal brukes.

Å utarbeide og vedta et statsbudsjett er en langvarig og omfattende prosess. Norske regjeringer bruker mye tid i fellesskap på budsjettdrøftelser. Rammen for neste budsjettår legges under regjeringens budsjettkonferanse i mars, og endelig profil på budsjettet legges i månedsskiftet august/september før budsjettforslaget fremmes for Stortinget i begynnelse av oktober. Regjeringen drøfter også eventuelle justeringer i budsjettet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett som de legger fram senest 15. mai. 

Relatert innhold