Fagstoff

Regjeringen

Den nye regjeringen på vei ut på slottsplassen, 16.10.13

Ifølge Grunnloven har regjeringen den utøvende makten i Norge. Det vil si at regjeringen har ansvaret for å gjennomføre de vedtakene som Stortinget fatter.

statsbudsjettEn av regjeringens oppgaver er å utarbeide forslag til statsbudsjett. Her er det daværende finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) som presenterer den avtroppende regjeringens forslag til statsbudsjett i oktober 2013. Den nye finansministeren er Siv Jensen fra Frp.
Fotograf: Heiko Junge
    

 

StortingssalenRegjeringen må ha tillit fra et flertall i Stortinget for å kunne styre. Det er dette som er parlamentarisme.
Fotograf: Cornelius Poppe
 

 

Kjell Magne BondevikKjell Magne Bondevik var statsminister i to mindretallsregjeringer. Den første var en koalisjon mellom KrF, Sp og V mellom 1997 og 2000. Den andre var en koalisjon mellom KrF, H og V mellom 2001 og 2005.
Fotograf: Jon Eeg
   

Dessuten er det regjeringen som tar initiativet til de fleste sakene som blir behandlet i Stortinget. Det gjelder de fleste lovene. Regjeringen utarbeider også forslag til statsbudsjettStatsbudsjettet er et budsjett over statens inntekter og utgifter. Det vedtas i Stortinget i slutten av hver høstsesjon. Forslaget til statsbudsjett fremmes av regjeringen og får alltid "Proposisjon til Stortinget nr. 1" (Prop. 1 S.) i navnet sitt.. Vi sier med andre ord at regjeringen har det politiske initiativet, og det å ha initiativet gir makt.

Regjeringens oppgaver kan oppsummeres i disse punktene:

  • Regjeringen utarbeider forslag til statsbudsjett.
  • Regjeringen lager forslag til nye lover.
  • Regjeringen setter de lovene og tiltakene som Stortinget vedtar, ut i livet.
  • Regjeringen utarbeider retningslinjer og forskrifter til lover som Stortinget har vedtatt.
  • Regjeringen har ansvaret for driften av statens virksomheter, for eksempel Forsvaret og universitetene.
  • Regjeringen tar hånd om utenrikspolitikken, det vil si Norges forhold til andre land og internasjonale organisasjoner.

Bildet viser regjeringen til Erna Solberg på slottsplassenRegjeringen Solberg på slottsplassen ved presentasjonen av ny regjering, 16. oktober 2013. 
Fotograf: Håkon Mosvold Larsen
 

Hvem danner regjering?

I 1884 fikk vi et parlamentarisk system i Norge. ParlamentarismeParlament er et annet ord for nasjonalforsamling, og parlamentarisme er en styreform som innebærer at regjeringen må stå til ansvar for nasjonalforsamlingen (Stortinget).Hvis Stortinget ikke har tillit til regjeringen, må regjeringen gå av.Et parlamentarisk system er en statsform som bygger på parlamentarisme. betyr at regjeringen må ha tillit fra et flertall i Stortinget for å kunne styre. Derfor sitter enhver regjering på Stortingets nåde. Hvis stortingsflertallet er uenig i den politikken regjeringen fører, kan Stortinget når som helst tvinge regjeringen til å gå av, for eksempel ved å stemme for et mistillitsforslagMistillitsforslag kan fremmes for Stortinget av en eller flere stortingsrepresentanter. Dersom det blir vedtatt, innebærer det et mistillitsvotum. Det er en uttalelse som uttrykker at stortingsflertallet ikke har tillit til regjeringen eller til en enkelt statsråd. Regjeringen eller statsråden tvinges dermed til å gå av. mot regjeringen. Regjeringen kan med andre ord ikke styre med et flertall i Stortinget mot seg. Men regjeringen kan selv stille kabinettspørsmålNår en regjering stiller kabinettspørsmål, betyr det at den truer med å gå av dersom forslaget det gjelder, ikke blir vedtatt i Stortinget. for å få viljen sin igjennom. På den måten kan regjeringen legge press på Stortinget ved å true med å gå av.

Det er sammensetningen av Stortinget som bestemmer hvem som skal danne regjering. Derfor vil det alltid knyttes stor spenning til hvem som får i oppgave å danne regjering ved stortingsvalgene.

La oss se litt nærmere på de siste valgene. Før valget i 2005 gikk partiene Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp) ut og sa at de ville danne en regjering sammen hvis de fikk flertall. De fikk raskt tilnavnet "de rødgrønne". Disse partiene vant valget og fikk 89 representanter i Stortinget – altså mer enn 50 prosent – og dannet en regjering med Jens Stoltenberg fra Ap som statsminister. Ved valget i 2009 klarte de rødgrønne å beholde makten etter at de sikret et flertall med 86 representanter i Stortinget. Ved siste stortingsvalg i 2013 gikk den sittende regjeringen igjen til valg på et rødgrønt samarbeid, mens de borgerlige partiene Høyre, Fremskrittspartiet (Frp), Venstre (V) og Kristelig Folkeparti (KrF) gikk til valg på et borgerlig regjeringsalternativ. De borgerlige partiene var ikke klare på hvilken sammensetning en eventuell borgerlig regjering ville få, men resultatet av valget var tydelig: Velgerne ga de borgerlige et flertall på til sammen 96 mandater.

Resultatet ved stortingsvalet i 2013 blei:

 

Parti
Representantar

Arbeidarpartiet

55

Høyre

48

Fremskrittspartiet

29

Sosialistisk Venstreparti

7

Senterpartiet

10

Kristileg Folkeparti 

10

Venstre

9

Miljøpartiet De Grønne

1

Samlet antall representanter:

169

 

De borgerlige partiene fikk altså rent flertall i Stortinget, men samtidig måtte de forhandle for å se om de kunne bli enige om en felles politisk plattform. Statsministerkandidat Erna Solberg uttalte at hennes mål var at alle de fire partiene skulle sitte i regjering sammen. Men etter to uker med politiske sonderinger ble det klart at Venstre og KrF ikke fant det riktig å tre inn i en regjering med Høyre og Frp. De skrev i stedet under en samarbeidsavtale, som ga de to minste partiene noen politiske seire, blant annet at det ikke skal konsekvensutredes for oljeboring i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i løpet av de neste fire årene. Høyre og Frp fortsatte dermed regjeringsforhandlinger uten KrF og Venstre. Og den 7. oktober ble det klart hvilken politikk de ville legge seg på, og at de var klare for å sitte i regjering sammen. Den nye regjeringen trådte i kraft den 16. oktober etter at Stoltenberg-regjeringen søkte om avskjed rett etter at forslag til statsbudsjett var lagt fram to dager tidligere.

Dagens regjering er en mindretallsregjeringMindretallsregjering betyr at partiet eller partiene som danner regjering, ikke har flertall i nasjonalforsamlingen (Stortinget). Mindretallsregjeringer dannes når mandatfordelingen i Stortinget er slik at det ikke er mulig å danne en flertallsregjering.Regjeringen Bondevik 2001–2005 er et eksempel på en mindretallsregjering., noe vi også hadde i perioden 1983 til 2005. En mindretallsregjering må fra sak til sak søke samarbeid med andre partier på Stortinget for å få vedtatt sine forslag. Solberg-regjeringen har en signert samarbeidsavtale med Venstre og KrF som i første omgang vil være aktuelle partnere for å få sakene vedtatt, men det gjenstår å se hvor mange politiske områder som vil være aktuelle for et slikt samarbeid. Venstre og KrF står selvsagt fritt til å stemme som de selv ønsker i Stortinget så lenge de ikke er en del av regjeringen. Denne regjeringen kalles også en koalisjonsregjeringEn koalisjonsregjering er en regjeringstype som består av medlemmer fra to eller flere partier.Både Stoltenberg II (2005–2009) og Stoltenberg III (2009–2013) er eksempler på koalisjonsregjeringer. siden den består av flere partier. Hvis ett parti danner regjering alene, kaller vi den en ettpartiregjering. De første månedene etter at andre verdenskrig var slutt i 1945, hadde vi en samlingsregjering bestående av alle partiene på Stortinget.

Regjeringen i arbeid

Den øverste lederen for regjeringen er statsministeren. Statsministeren leder arbeidet i regjeringen og representerer regjeringen utad overfor folket, Stortinget og utlandet. De andre regjeringsmedlemmene kalles statsråder. Dagens regjering har 18 statsråder.

Ifølge Grunnloven er det Kongen som i statsrådsmøte utnevner statsrådene og bestemmer hvilke departement de skal styre. Statsrådene har ansvaret for hvert sitt saksfelt. Som regel leder statsrådene hvert sitt departement. Et departement er et administrativt apparat av fast ansatte eksperter som skal hjelpe statsråden med å utføre sine oppgaver. De ansatte her er ikke folkevalgte, og de beholder jobbene sine selv om det blir regjeringsskifte.

Departementene utreder og forbereder sakene som regjeringen legger fram for Stortinget til behandling. De gjennomfører også den politikken som blir vedtatt.

Statsministeren har ikke sitt eget departement, men har sitt eget administrative støtteapparat som heter Statsministerens kontor.