Fagstoff

Urfolk og minoriteter

Publisert: 29.09.2010, Oppdatert: 10.12.2015
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
flerkulturell4

I det norske samfunnet er det flere ulike  meninger om politiske spørsmål. Kanskje er du imot at det skal bores etter olje utenfor  Lofoten og Vesterålen, eller du er for at det skal bygges en ny ungdomsklubb der du bor. Men du kan ikke få gjennomslag for din egen vilje i alle saker. Vi har et politisk system i Norge hvor flertallet avgjør. Et flertall i Stortinget velger en regjering, og et flertall av  folket stemte nei til norsk medlemskap i EU i 1994. Demokratiet, eller folkestyret, er blitt til et flertallsstyre. Men det pålegger  flertallet et stort ansvar slik at mindretallets interesser også blir tatt hensyn til.

Likebehandling

Likebehandling av alle borgerne i Norge er et viktig prinsipp for den demokratiske rettsstaten vi lever i. Vi har alle krav på de samme mulighetene til å utvikle oss, utnytte våre evner og leve våre liv. Dette gjelder uansett hvilket kjønn du har, hvilken sosial bakgrunn du har, om du er kristen eller muslim, om du er homofil eller heterofil, om du har en funksjonshemming, eller om du er inder eller norsk. Med andre ord er vi alle likeverdige og har derfor rett til å nyte godt av de samme rettigheter og den samme politiske innflytelse.

Nasjonale minoriteter

Det norske samfunnet har utviklet seg til et flerkulturelt samfunn som rommer en rekke ulike folkegrupper. I de fleste politiske partiene er det enighet om at kulturelt mangfold er en berikelse for samfunnet, og at Norge er et land med plass til og mulighet for kulturelt mangfold. Gjensidig respekt mellom ulike grupper er viktig for at både storsamfunnet og lokalsamfunnene skal kunne fungere.
Mange av disse gruppene er minoriteter i det norske samfunnet. Det vil si at de er en folkegruppe som utgjør et mindretall i samfunnet, og som skiller seg ut fra flertallet ved sin etniske bakgrunn, religion eller språk. Mange av disse minoritetsgruppene har en langvarig tilknytning til Norge. Eksempler på slike er samer, jøder, kvener, romanifolket (tatere), romer (sigøynere) og skogfinner. De kalles for en nasjonal minoritetNasjonal minoritet er en minoritet i en nasjon som har hatt lang tilknytning til nasjonen. Eksempler på nasjonale minoriteter er samer, jøder, kvener, romanifolket (tatere), romer (sigøynere) og skogfinner. Fordi de er minoriteter, kan disse gruppene ha store problemer med å nå fram med sine ønsker og behov i et flertallsdemokrati.
Hvordan kan vi da sikre rettighetene til disse nasjonale minoritetsgruppene og andre minoritetsgrupper?
Er det nok med lik behandling, eller bør disse gruppene få spesielle rettigheter?

Samene

"Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk - nordmenn og samer. Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk."

Dette uttalte kong Harald V under åpningen av Sametinget i 1997. I dette ligger det at en ser på samene som et urfolk. Det finnes mange ulike definisjoner av hva et urfolk er. FN definerer urfolk som folk som helt eller delvis har bevart sin tradisjonelle kultur og sine verdier og institusjoner, og som levde i et visst landområde før storsamfunnet overtok eller staten ble etablert.

Samenes stilling

Som urbefolkningUrbefolkning er en befolkning som helt eller delvis har bevart sin tradisjonelle kultur og sine verdier og institusjoner, og som levde i et visst landområde før storsamfunnet overtok eller staten ble etablert. står samene i en annen stilling enn andre etniske minoritetsgrupper i Norden. FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO, vedtok i 1989 en ny konvensjon (avtale om retningslinjer) om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater. Denne konvensjonen er et folkerettslig forpliktende dokument om urfolks rettigheter. ILO-konvensjonen sikrer urfolk samme statsborgerlige rettigheter som andre innbyggere i en stat, og forbyr diskriminering av urfolk. I tillegg pålegger konvensjonen storsamfunnet å respektere urfolks sosiale, kulturelle, religiøse og åndelige verdier og deres skikker og tradisjoner. Det blir også slått fast at urfolk skal ha de samme rettighetene som andre til utdanning. De har også rett til opplæring i sitt eget språk ved siden av landets offisielle språk.

Norge var den første staten som godkjente denne traktaten, og dermed forpliktet Norge seg til å endre og lage nye lover og regler for å sikre samene disse rettighetene. En viktig del av begrunnelsen for opprettelsen av Sametinget i 1989, er at samene ved å være i mindretall ikke når fram i ordinære demokratiske organer basert på flertallsdemokrati. Sametinget ble opprettet for å bøte på dette og på den måten gi samene en felles stemme i storsamfunnet. Dette er et eksempel på at den norske staten mener at noen minoritetsgrupper, som samene, bør få spesielle rettigheter. Hva med andre minoritetsgrupper?

Minoriteter

"Dersom man gir alle i en tilfeldig valgt gruppe mennesker sko nummer 42, har man i og for seg behandlet alle likt. Men utslagene i form av velvære når disse tar skoene på seg, blir formodentlig alt annet enn like. Prinsippet om en person, en stemme er et demokratisk grunnprinsipp, men hvis stemmene til små minoriteter telles opp sammen med stemmene til en dominerende majoritet, er sjansen stor for at minoritetsstemmene drukner i det store havet av majoritetsstemmer."
(Jarle Weigård, forsker)

Som vi har sett, så har den norske staten forpliktet seg ut fra internasjonale avtaler til å ta hensyn til minoritetene. En har pålagt seg selv begrensninger i flertallsstyret. Hvis kulturen til minoritetene har rett til å bevares, hva da med majoritetens kultur? Her ligger det konfliktstoff. Hvor langt kan samfunnet gå i å gi minoritetsgrupper utvidede rettigheter? Bør vi tillate bruk av hijab? Er særrettigheter en trussel mot etablerte demokratiske verdier og andre kjerneverdier i majoritetssamfunnet?
Flertallet i samfunnet har stor makt til å få gjennomført sine interesser i et flertallsdemokrati. Hvilken rett og plikt har dette flertallet til å utforme samfunnet på en måte som ivaretar alles interesser?

Relatert innhold