Fagstoff

Eksempler på feltarbeid i flere miljøer

Publisert: 04.07.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Ruteanalyse

Vi kan kartlegge hele økosystemer og se på sammenhenger (variasjon og tilpasninger), eller vi kan studere enkeltprosesser og arter i ulike biotoper.

Tre personer i båt.Garnsetting til prøvefiske en tidlig morgen.

 

Jente som jobber med vannanalyse.Konsentrasjonsarbeid i leteltet.  

 

Tte personer som jobber i elva.Bonitering av elv.

 

 

Spor i snø vist sammen med skjematisk jervespor.Spor fra jerv – artsbestemt og redigert på mobiltelefon.  

 

To personer som går på en høstfarget myr.På vei til hytta etter en lang og fin dag i felten. 

Innsjø

Hvis man velger innsjø som ekskursjonsområde, kan det også være naturlig å studere vegetasjon og jordsmonn i terrenget rundt vannet. Det vil gi en helhetsforståelse og et godt grunnlag for å tolke de abiotiske forholdene som organismene i vannet er tilpasset.

Fjære

Her er det naturlig å studere ulike biotoper i strandsonen på land i tillegg til livet i vannet. Hvilke fellestrekk og tilpasninger finner vi hos planter som kan vokse på en strandeng, eller hos dyr som lever med bølgeslag og varierende vannstand?

Fjellet

Biotoper som rabb, myr, snøleie, lynghei og fjellbjørkeskog byr på tøffe miljøfaktorer som krever god tilpasning fra de organismene som lever der. I dette sårbare økosystemet kan man studere tilpasninger hos enkelte organismer og se hvordan biologisk mangfold henger sammen med variasjon i habitater og nisjer.

Elv

Livet i elva er påvirket av nedbør og avrenning fra hele nedslagsfeltet. Organismer som lever i elva, må derfor tåle stadige variasjoner i vannstand, strøm, næringstilgang og temperatur. Laks, ørret og elvemusling er eksempler på organismer som har ulike preferanser og tilpasninger til substratstørrelse, strøm og vanndybde. Livssykluser og vandringer mellom ulike biotoper er også interessant for hovedområdet ”Funksjon og tilpasning”.

Skog

Ved å sammenligne bygningstrekk og tilpasninger hos arter i løvskog, granskog og på hogstflater får man innsikt i den variasjonen som finnes i ulike habitater og nisjer. Metoder som ruteanalyse og linjeanalyse kan brukes til å tallfeste forekomster i de ulike miljøene. Ved å følge det samme området høst, vinter og vår kan man se flere typer av tilpasninger og registrere hvordan artsutvalget varierer med årstiden i samme område.

Myr

 Mye vann, lav temperatur, lav pH-verdi og mangel på oksygen stiller spesielle krav til arter som skal vokse på myra. Torvmosens utskilling av sphagnan (er bakteriedrepende), evne til å holde på vann, konserverende og torvbyggende egenskaper er verdt et studium. Man kan finne kjøttetende planter som er tilpasset næringsfattige forhold, og planter med luftstengler som tåler å stå i vann. Tuer og høljer har svært ulikt artsutvalg. Ved å sammenligne disse (gjerne med rute- eller linjeanalyse) kan man se hvordan biologisk mangfold henger sammen med variasjon i habitater og nisjer.

Oppgaver

Praktisk stoff

Relatert innhold

Fagstoff