Fagstoff

Sammensetning og måltidsrytme

Publisert: 28.06.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

Er du oppmerksom på din egen måltidsrytme? Hvor ofte og hvilken type mat spiser du i løpet av en dag?

 

 

Tre jenter, ungdommer spiser sammen, lunsj, pålegg, frukt og grønt, sunt, mat, kosthold, helse. Foto

Bilde av en klokkeDet passer å spise hver 3-4 time.     

 

 

Frokost bestående av to brødskiver, melk og kaffe. Foto.Start dagen med frokost!  

 

 

Bjørnebærbrød med brunost. Foto.Andre brødmåltider kan være lunsj og kveldsmat. 

 

 

 

Kjøttkaker med stuet grønnkål. Foto.Middagsmåltidet er for mange dagens hovedmåltid!  

 

 

To glass med smoothie. Foto.Smoothie passer godt som mellommåltid.   

I løpet av en dag spiser vi flere små og større måltider. De er satt sammen av mange ulike matvarer, og hvilke matvarer vi velger og hvordan vi velger å tilberede dem, betyr mye for om vi kan si at vi har et sunt kosthold eller ikke.

Etter hvert som vi vokser til, bestemmer vi selv i stor grad hva måltidene skal bestå av. Dette kan variere mye og er også avhengig av familiens kostvaner, utdanning, økonomi og interesse for matlaging. Hvis man er i jobb eller er skoleelev, vil dagens gjøremål stort sett være fastsatt, og måltidene får en bestemt rytme. Vi trenger jevnlig påfyll av energi og næringsstoffer for å klare dagens utfordringer.

Spis regelmessig

Du har sikkert opplevd hvor slapp og ukonsentrert du kan bli når det har gått for mange timer siden du har spist og blodsukkeret blir for lavt. Cellene i kroppen, og spesielt hjernecellene, er avhengige av energi i form av glukose for å kunne fungere. For at blodsukkeret skal holde seg jevnt og heller ikke bli for lavt, bør det ikke gå mer enn 3-4 timer mellom hvert måltid.

Måltidets sosiale betydning

Maten har imidlertid ikke bare en fysiologisk oppgave. Når vi lager til fest eller skal kose oss i andre sammenhenger, er stort sett alltid mat og drikke en svært viktig del av dette. Mange legger mye arbeid i å tilberede måltider som skal glede andre.

Her kan du lese mer om hvordan du setter sammen måltider slik at de blir ernæringsmessig best mulig. Du vil også få tips om antall og type måltider i løpet av en dag, og sist, men ikke minst, om måltidenes sosiale betydning. 

Måltidenes sammensetning

"Hva du spiser mellom nyttår og jul, er viktigere enn det du spiser mellom jul og nyttår". Dette utsagnet sier noe om at det er det vi gjør i det daglige som avgjør om vi kan kalle kostholdet vårt sunt eller usunt. Det skal ikke være vanskelig å spise riktig, og de fleste har nok en formening om hva dette innebærer. I ulike media får vi stadig kostråd fra mer eller mindre seriøse aktører, og man skal ha noe kunnskap innenfor området for ikke å ta alt for god fisk.

Fagarbeiderens kunnskap er viktig

Som fagarbeider innenfor restaurant- og matfag kreves det altså mer av deg enn synsing på dette området. Du må ha kunnskaper om kostens sammensetning slik at du kan tilberede ernæringsmessig riktig mat og gi kvalifiserte råd til andre om temaet. I dag vet vi mye om hvordan vi kan forebygge flere livsstilssykdommer ved å ha et sunt kosthold, og da bør vi handle deretter.

Helsedirektoratet gir noen anbefalinger for kostholdet som – hvis man følger dem – sikrer kroppens behov for viktige næringsstoffer og dermed gir helsegevinster. 

Måltidsrytme

Hjernen har et stort behov for energi, og går det for lang tid mellom måltidene, vil vi føle oss slappe og ukonsentrerte. For å holde blodsukkeret jevnt og dermed unngå dette, blir vi anbefalt å spise hver tredje/fjerde time for å tilføre kroppen drivstoff. En vanlig rytme er derfor de tre-fire hovedmåltidene frokost, lunsj, middag og kveldsmat. I tillegg vil det være behov for ett til to mindre mellommåltider.

Relatert innhold

Aktuelt stoff for

Generelt