Fagstoff

Flerkulturelt samfunn – smeltedigel eller salatbolle?

Publisert: 09.08.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Statsborgerseremoni, Oslo Rådhus

Det har etter hvert blitt vanskelig å diskutere det norske samfunnet, eller for den saks skyld ethvert samfunn, uten å bruke ordet «flerkulturelt». Årsaken til det er at vi i siste halvdel av det 20. århundre og de første årene av 2000-tallet har opplevd omfattende migrasjon og globalisering.

St Patrick's Day i USAI USA beholdt hver enkelt innvandrergruppe sin identitet. Slik som irsk-amerikanerne som feirer St Patrick's Day med parader i mange byer, spesielt på Østkysten. Her fra Albany, NY.
Fotograf: Sebastien B
 

 

flerkulturell 17. maiInnvandrerne i Norge har i stor grad beholdt sine kulturelle kjennetegn. De fleste har likevel blitt en del av det norske samfunnet og deltar i blant annet 17. mai-feiringen.
Fotograf: Heiko Junge
 

religiøse hodeplagg i politietEtter en debatt om å tillate bruk av religiøse hodeplagg i politiet i Norge, ble det vedtatt å ikke endre på reglene som forbyr dette. I Sverige derimot er det tillatt med religiøse hodeplagg sammen med uniformen, slik denne kvinnen har.
Fotograf: Fredrik Sandberg
  

Men hva betyr egentlig flerkulturell? I sin mest uskyldige form betyr det bare at det eksisterer flere ulike kulturer ved siden av hverandre i et samfunn. Slik sett finnes det ikke et eneste lite samfunn som ikke er flerkulturelt. Ethvert lite lokalsamfunn vil bestå av «ungdomskultur», «voksenkultur», «idrettskultur» eller «religionskultur». Selv i et lite samfunn finnes det flere ulike grupper som på en eller annen måte definerer seg som forskjellig fra de andre. Kultur blir da «de ideene, holdningene og handlingene som er felles for en gruppe, og som medlemmene i gruppen identifiserer seg med».

flerkulturelt samfunnNår vi snakker om et flerkulturelt samfunn, er det oftest de synlige forskjellene i befolkningen vi snakker om, selv om flerkultur kan være så mye.
Fotograf: Sara Johannessen
 

Det er nok likevel ikke slik vi oppfatter begrepet «flerkulturelt» i dag. Når vi snakker om flerkulturelle trekk i det norske samfunnet, tenker vi på at vi har flere ulike innvandrergrupper som vi tydelig kan se er kulturelt forskjellig fra det mange oppfatter som «norsk kultur». Når de kulturelle kjennetegnene faller sammen med etniske forskjeller, kan det hele framstå som en ukjennelig og uforståelig mosaikk, og det vi ikke forstår, kan vi være skeptiske til.

Smeltedigelen eller salatbollen

Det amerikanske samfunnet vokste fram som et resultat av en stor utvandringsbølge, i hovedsak fra Europa, fra 1700-tallet og fram til første halvdel av 1900-tallet, da det ble innført restriksjoner på innvandringen. De som da kom til USA i denne perioden, kom som irer, spanjoler, polakker, svensker eller nordmenn, men de ble snart omtalt som amerikanere. USA ble sett på som en gigantisk «smeltedigel», der alle de forskjellige innvandrergruppene ble ristet og smeltet sammen og framstod som en ny legering – amerikanere.

På samme måten som med legeringer i metallenes verden, så fikk «amerikaneren» sine spesielle kjennetegn og egenskaper. Men disse egenskapene hadde oppstått fordi hver enkelt gruppe hadde tatt med seg sine egenskaper og overført dem til det nye – det som ble omtalt som amerikansk kultur.

Dette bildet av utviklingen av det amerikanske samfunnet har blitt utfordret og kritisert av flere. Det er, og var, faktisk ikke slik at de forskjellige folkegruppene ble smeltet sammen til en ny gruppe. Hver enkelt folkegruppe beholdt sin identitet, og de framstod som norsk-amerikanere, polsk-amerikanere eller irsk-amerikanere. Det var snarere slik at det amerikanske samfunnet hadde form som en salatbolle. Alle ingrediensene som blir blandet i en slik bolle, kan lett identifiseres, men til sammen utgjør de (forhåpentligvis) en smakfull rett.

Det flerkulturelle Norge – den norske salatbollen

På begynnelsen av 1970-tallet kom det mange innvandrere til Norge, og blant dem var det mange fra Pakistan. I 1975 ble det så innført innvandringsstopp, og i 1991 ble dette erstattet av en ny utlendingslov og -forskrift, for øvrig samme lov og forskrift som vi har i dag.

I hele perioden fra 1970-tallet og fram til i dag har vi hatt innvandring. I hovedsak har innvandringen vært delt i arbeidsinnvandring, asylsøkere som har fått flyktingstatus, flyktninger og familiegjenforening. Arbeidsinnvandringen har stort sett kommet fra Norden, USA, Vest-Europa og senere fra EU-landene i Øst-Europa. Asyl- og flyktningstrømmen har i hovedsak kommet fra land utenfor EU og resten av Vesten. Mange av innvandrerne bosatte seg i Norge, og nå har vi etter hvert fått mange personer som i statistikken blir omtalt som innvandrerbefolkningen, og som består av førstegenerasjons og andregenerasjons innvandrere.

Innvandrerbefolkningen i Norge har bakgrunn fra mer enn 200 land. Alle disse kulturene påvirker hverandre og fører til økt mangfold. Dette forsterkes også av at nordmenn reiser mer enn før og tar arbeid eller utdanning utenfor Norges grenser. Dette påvirker hva vi spiser, hvordan vi kler oss, hvordan vi omgås andre mennesker, vårt forhold til religioner og hvilke verdier vi synes er viktige.

Innvandrergruppene i Norge har i stor grad beholdt sine kulturelle kjennetegn, som feiring av spesielle ritualer og merkedager, og de fleste har beholdt religionen sin. Men samtidig har de fleste også blitt en del av det norske samfunnet, og de deltar i våre kulturelle feiringer, som feiring av 17. mai, og de deler mange av våre kulturelle uttrykk. På mange måter har vi fått vår norske variant av salatbollen: I en salatbolle som før bestod av noen få grønnsaker som gulrøtter, kålrot og salatblad, har vi nå i tillegg fått nye ingredienser, som tomater, agurk, auberginer, paprika og ost. Blandingen er blitt spennende, og velsmakende for noen, mens andre er mer skeptiske. Innholdet i salatbollen er blitt det norske samfunnet, nytt og mangfoldig, men vi kan lett identifisere de ulike ingrediensene.

Kulturkonflikter

Møter mellom ulike kulturer er likevel ikke konfliktfrie, verken i Norge eller i USA. Det er når kulturelle uttrykksformer blir brukt på områder der noen føler at de ikke hører hjemme, at konfliktene oppstår. Et eksempel på dette kan være reaksjonen en eldre kvinne hadde etter at hun møtte en norsk-pakistansk kvinne i norsk bunad på 17. mai. Hun syntes det var greit at kvinnen brukte en norsk bunad. Egentlig var hun også litt glad og stolt over det. Men hun kunne på ingen måte akseptere at hun brukte hijab til bunaden. Det var et utslag av motstanden som oppstod da en del unge muslimske kvinner ville bruke hijab til politiuniformen. Det vakte sterke reaksjoner hos mange.

I «salatbollen» vil slike konflikter oppstå oftere etter hvert som ingrediensene blir flere. Salatbollen kan være symbolet på tanken om integrering av innvandrere, mens det motsatte bildet, smeltedigelen, er bildet på assimilering.