Fagstoff

Medier: Muligheter og begrensinger

Publisert: 04.08.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
AUF-leder og Ap-statsråder møter pressen etter minnemarkeringen på Utøya

Mediene har vært i stadig endring. Her  skal vi se litt på hvordan nyheter og annet stoff blir til, og særlig sette fokus på de nye medienes muligheter og begrensinger.

Vi har tatt for oss skriftlige medier, visuelle medier, auditive medier, audiovisuelle medier og digitale medier. Samtidig har vi også anlagt et visst historisk perspektiv. Mange spådde at trykt tekst ville føre til at håndskriften skulle forsvinne og at fjernsynet ville utkonkurrere radioen etc.

Medier og nyheter
Mediene bringer alltid bare en del av virkeligheten. Et eksempel på dette får her vi fra den dansk-tyrkiske forskeren Ferruh Yilmaz, som beskriver sine opplevelser med en dansk pressefotograf i Tyrkia.

Eksempel
Yilmaz og fotografen hadde tatt seg en tur på et av byens  markeder. Plassen var dominert av kvinner med vestlig klesdrakt. Men  siden det var markedsdag i byen, var det også flere kvinner med mer  tradisjonelle klær som var kommet inn fra landsbyene for å selge frukt  og grønnsaker. Det viste seg at pressefotografen nesten bare tok bilder  av kvinner med tradisjonelle klær selv om kvinnene med vanlige vestlige  klær var i flertall og preget bybildet. «Var dette den virkeligheten du  så,» spurte Yilmaz. Fotografen svarte: «Nei, det er jo ikke det, men  ellers kan man ikke se at bildene er fra Tyrkia».1 

Eksemplet viser oss et viktig poeng ved alle medier: skriftlige, muntlige og visuelle: Det er bare en del av virkeligheten vi får innblikk i gjennom mediene. Det er viktig å lære seg opp til en mediekritisk holdning. Hva skriver journalistene? Hvorfor skriver de akkurat dette og ikke noe annet? Hvem er den som skriver? Hvilket bilde ønsker han eller hun at du skal sitte igjen med?

Hva vil forfatterne med sine tekster? Vær kritisk til det du leser, det du ser og hører. Alle kommunikatorer ønsker å oppnå noe med det utsnitt av virkeligheten som de formidler.

Nyhetskriterier - KVISA

Journalister vil gjerne formidle en nyhet. Men hva er nyhet? Her er fem klassiske nyhetskriterier som er listet opp av den danske journalisten Mogens Meilby og hans kriterier, som kan sammenfattes med forkortelsen KVISA.

Konflikt: Strid mellom personer og interesser er ofte godt stoff. Konflikten innholder gjerne et dramatisk element, noe som pirrer nysgjerrigheten og gir leseren mulighet for å velge side og identifisere seg med den ene part.

Konflikttrappa. Illustrasjon.En konflikt bygger seg opp 
Vesentlighet: Ofte handler samfunnsviktige nyheter om meget generelle og fjerne begivenheter og problemer, som ikke umiddelbart rommer nyhetsverdi sett med mottakerens øyne. Under behandlingen av stoffet kan de imidlertid tilføres noe som kan skape interesse, for eksempel mer identifikasjon, ved å legge inn eksempler eller påvise konsekvenser for mottakerne. Journalister kan også bestrebe seg på å tilføre uvesentlige begivenheter vesentlighet ved å sette dem inn i en bredere samfunnsmessig sammenheng som viser deres betydning.

VesentligVesentlig
Identifikasjon: Omtale av personer, steder og emner i mottakerens kulturelle nærhet, interesse for eliten og personifisering, samt relevans, især i form av konsekvenser for mottakeren, blir gjerne trukket frem. Identifikasjon handler om følelser, særlig gjenkjennelse og samhørighet eller fellesskap samt hva mottakeren kan bruke en nyhet til i sin hverdag.

identifikasjonIdentifikasjon

Sensasjon: Noe uventet og usedvanlig er som regel godt stoff. Avvik fra det dagligdagse og normale er ting som vi liker å lese om.


SensasjonPågripelsen av Dominique Strauss-Kahn i 2011 var en sensasjon

Aktualitet: Begivenheter som nettopp har skjedd eller kommer til åhende i nærmeste fremtid, gjerne noe som forventes å bli et utbredt samtaleemne, vil man gjerne skrive om. Det som inntreffer plutselig og dramatisk har høy døgnaktualitet, og jo tettere på «deadline» begivenheten skjer, dess bedre.

Aktualitet"Nytt på nytt" er et Nrk-program som kommenterer aktuelle nyhetssaker                     

Nyhetsverdien avhenger av hvor mange av kriteriene som er oppfylt. Den avhenger også av medietypen og mottakernes sammensetning. Sensasjon, konflikt og interesse for skuespillere og kongelige er viktige for ukeblader. Lokalaviser satser på nærhet, mens radioen legger vekt på aktualitet. Fjernsynet har muligheten for å illustrere dagsaktuelle hendelser. De elektroniske mediene konkurrerer med dagsavisene. De har muliggjort nesten simultan nyhetsformidling, mens dagspressen eller ukepressen kan vie plass til kommentarartiklene.

Les mer

Les om flere Nyhetskriterier

 

Strukturering av nyheten - APUS

Omvendt pyramideDen omvendte pyramiden Se for deg en omvendt pyramide. Her ser vi for oss at det viktigste kommer først i nyhetsoppslaget. I tilfelle noe må klippes bort, gjøres dette som regel mot slutten. Dermed blir hovedoppslaget stående igjen.

Man bruker ofte forkortelsen APUS
for å beskrive den vanligste dramaturgien i et nyhetsoppslag.

A = Anslag (tema og vinkling presentert)
P = Presentasjon (gir svar på de mest vesentlige spørsmålene)
U = Utdyping (nyheten belyses med flere vinklinger)
S = Slutt (oppsummering av nyheten)

Les mer

Her finner du mer stoff om APUS 

Nyheter på nett

Nettet skaper nye muligheter for nyhetsformidling. For eksempel kan man lenke nyheter med samme tema, slik at leserne kan få en "tråd" i oppslaget (sette seg inn i forhistorien eller  kontinuerlig oppdatere seg), eller lese seg opp på beslektede temaer. I tillegg kan formidlingen skje ved lyd - og filmklipp. I kommentarfeltene kan man se hva andre lesere mener og selv gi tilbakemelding både til journalisten og andre lesere.

Oppgaver

  1. Ta for deg noen medier: Nettaviser, dagspresse og nyhetskanaler på TV og radio (norske og utenlandske). Studer førstesideoppslagene eller "overskriftene".
    • Kan du finne at ett eller flere av nyhetskriteriene (KVISA) ligger til grunn for utvalget av oppslagene i disse mediene?
    • Finner du en nyhet som oppfyller alle KVISA-kriteriene?
    • Hvorfor er akkurat disse sakene valgt som "blikkfang"?
    • Hvordan er nyhetene strukturert?
    • Følges APUS-oppsettet?
  2. Pågripelsen av Dominique Stauss-Kahn (bildet over) ble sett på som en av de store sensasjonene i nyhetsåret 2011. Sett deg inn i saken. På hvilken måte var dette en sensasjon?
  3. Velg ETT nyhetsoppslag som du ser verserer i flere medier. Lag en sammenligning der du ser på muligheter og begrensninger hvert enkelt medium har i forhold til formidling av dette nyhetsoppslaget.
  4. Velg ETT nyhetsoppslag som du finner i dagspressen (papiravis) og på nett. Hvilke muligheter og begrensninger ser du ved disse to mediene i forhold til formidlingen av oppslaget?