Fagstoff

Audiovisuelle medier - Fjernsyn

Publisert: 31.08.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Fjernsynets start i Norge

I likhet med film er fjernsyn et audiovisuelt medium. NRK begynte prøvesendendinger med fjernsyn i slutten av 1950-årene. Da var allerede den visuelle formidlingsformen på full fart inn i norske aviser, ukeblader, tegneserier og filmer.

Lørdag 20. august 1960 ble de regulære fjernsynssendingene åpnet av kong Olav. Ti år senere var fjernsynet blitt landets dominerende massemedium, noe som selvsagt ble forsterket ved at NRK hadde monopol på sendingene. "Alle" programmene: Nyheter, debatter, krim og underholdning ble debattert på arbeidsplassene.

Kong Olav åpner fjernsynet
Opphavsmann: NRK
Hva fjernsynets inntog betydde kommer godt fram i sivilingeniør Christian K. Rytters "Hva er fjernsyn" fra 1953:

"Alle undersøkelser og erfaringer viser at samtidige inntrykk av bilder og lyd normalt fester en situasjon langt bedre i menneskets hukommelse enn bare lydinntrykk. Virkemidlene er langt sterkere enn i vanlig kringkasting. Dessuten trekker fjernsynet folk til mottakerne, fordi det er noe besnærende ved å kunne sitte i sin egen stue og se begivenheter som foregår kanskje tusener av kilometer borte – i det øyeblikk det skjer." (Sitert i Bastiansen og Dahl 2008:351).

Månelandingen i 1969 gikk på direkte overført fjernsyn fra USA. Følelsen av å oppleve noe stort samtidig over hele verden har vært kalt tidenes beste tv-minne.

Månelandingen
Opphavsmann: NRK
  
Fra 1970-årene ble fargefjernsyn alminnelig. Etter hvert ble også mediet mer debattert og problematisert. Den kanadiske medieforskeren Marshall McLuhans bok«Understanding media» ble oversatt til norsk med tittelen «Mennesket og media». McLuhans omtale av fjernsynet var kanskje en "spådom" om hva som skulle skje i det mediesamfunnet vi etter hvert var i ferd med å gå inn i med den digitale revolusjonen:

"Jo, fjernsynet får de tradisjonelle bånd – til familien, naboene, hjembyen – til å svekkes. Hele verden blir en familie. For fjernsynsseeren oppnår samme art av kontakt med personene på skjermen som med medlemmene av sin familie." (McLuhan 1997).

Hvordan fjernsynet brukes og hvor mye tid en bruker foran fjernsynet er gjenstand for jevnlig diskusjon. Foreldre og barn har ofte ulik oppfatning av hvor mye tid en kan bruke på fjernsynet i forhold til andre aktiviteter. Mange, både voksne og barn, bruker fjernsynet mest som underholdning og avkobling.

Da fjernsynsmonopolet falt i 1981 og kanalvalgene via satellitter ble mangfoldige, kom virkelig «verden inn i stua». Fjernsynet førte til endringer i både film, radio og presse. Mediet var suverent når det gjaldt å vise fjerne begivenheter samtidig som de skjedde hvor som helst det var en mottaker.

Når en siger ned i sofaen med fjernkontrollen, er det lett å sette hjernen i fri og bli sløv. Med den digitale utviklingen kan vi  nå se TV på mange plattformer. Vi ser programmer på Nett-TV når det passer oss, vi ser TV-klipp på sosiale medier, eller er det videoer? Grensene er ikke så skarpe som de var for bare et tiår siden.

Se norsk radio- og TV-historie

 

Les mer

Fjernsynet inntar stuene (1960-tallet)

Oppgaver

Undersøk i klassen og diskuter etterpå hva grunnene kan være:

  • Hvilke TV-kanaler som er populære.
  • Hva synes klassen om statskanalen NRK.
  • Bør man ha en statskanal? Hvorfor/hvorfor ikke?
  • Hvilke TV-programmer som er mest populære.
  • Hva som er ideen bak dette programmet, hvem er målgruppe, og hva programskaperne gjør for å nå målene sine. Hva blir gjort for å "fange" interessen hos seerne?
  • Bruk tabellen nedenfor til en skjematisk drøfting av muligheter og begrensinger for de enkelte audiovisuelle mediene som er presenterte i denne og forrige artikkel . Hvilken rolle spiller disse mediene i dag?
Audiovisuelle medierSærtrekkMuligheterBegrensningerDrøftingKonklusjon
Film     
Fjernsyn