Fagstoff

Radio

Publisert: 04.08.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Unable to create scaled Thumbnail image.
Gammel radio

Radioen er lydmediet fremfor noe. Ved etableringen av Norsk Rikskringkasting i 1933 var bare 18 prosent av landets husstander eiere av radioapparat (Bastiansen og Dahl 2008). Vi skal se litt på utviklingen av mediet derfra.

Radioen var først primært et musikkmedium, men etter hvert kom det tale og nyhetssendinger, der radioen hadde store fordeler i forhold til pressen ved at nyhetene kunne gå «på lufta» nesten umiddelbart og fanges opp hvor som helst der det var radiodekning.

Radioen var et virkelig massemedium. Mange mennesker kunne lytte til de samme sendingene samtidig. Innringingsprogrammer gjorde at også lytterne kunne delta i programmet, om enn på en begrenset måte.

Da tyskerne okkuperte Norge, ble radioene inndratt fra høsten 1941. En halv million radio-apparater ble levert inn etter ordre fra det tyske sikkerhetspolitiet (Bastiansen og Dahl 2008). Men noen hadde gjemt unna apparatene og lyttet daglig på sendinger fra BBC i London. Slik fikk radioen sammen med de illegale avisene stor betydning for å holde motet oppe blant okkuperte nordmenn.

radioIllegal radiolytting under okkupasjonen
Fotograf: NTB scanpix
 

Etter hvert ble radioen kanal for nyheter, reportasjer, musikk, kronikker, debatter, radioteater og underholdning. Du kan øyeblikkelig få nyheter om aktuelle hendelser både lokalt og internasjonalt og underholdning (ofte musikk) på samme kanal.

Mange spådde at radioen ville bli umoderne da fjernsynet kom. Men til tross for fjernsynets inntog, har radioen holdt stand. Undersøkelser viser at folk bruker nesten like mye tid på radio som på fjernsyn. Forklaringen er fleksibilitet og tilgjengelighet. Du kan høre på den i bilen, mens du stryker, vasker opp, gjør lekser eller trener.

kringkastingKringkasting
Fotograf: Rune Petter Næss
 

I 1981 mistet NRK eneretten til å drive radio og fjernsyn. 50 års monopol var falt. En rekke nye kanaler, mer eller mindre kommersielle, så dagens lys etter frislippet. Det finnes i dag omtrent 250 ulike lokale radiokanaler i Norge.

Etter tusenårsskiftet er Norge i ferd med å digitalisere radiosendingene slik som fjernsynssendingene allerede er blitt. Det gir muligheter til å kombinere mediene på nye måter. Valg av ulike kanaler, innenlandske og utenlandske, gir store muligheter.

Digitaliseringen har gjort at vi kan lytte til radioen på smarttelefonen vår, på PC-en og TV-en og alle digitale plattformer. Antall tilgjengelige kanaler er også blitt mangedoblet. Men undersøkelser viser at de fleste holder seg til noen få kanaler de liker å høre på.

Finn ut mer om radio- og fjernsynshistorie

 

 

Oppgaver

  1. Lytter medelevene dine til radio i det hele tatt? I så fall, hva lytter de til, hvordan og i hvilke situasjoner? Er det en kanal som er mer populær enn andre?
  2. I en fransk undersøkelse fra 2007 svarte hele 57 prosent av de spurte at radio var det mediet de mente var mest troverdig, mens 51 prosent sa at de stolte på avisene. Bare 30 prosent svarte at de stolte på Internett, mens 48 prosent sa at de stolte på fjernsynet. Gjør en undersøkelse i klassen om hvilken tillit elevene har til disse mediene: Radio, fjernsyn, Internett, aviser. Hva skaper tillit og hva skaper mistillit?
  3. Det er gjort tilsvarende undersøkelser i Norge og internasjonalt i forhold til tillit til mediene. Søk på nettet og finn ut hva disse undersøkelsene viser. Skiller Norge seg ut fra andre land? Hva kan i så fall være grunnen?
  4. Hvilken oppgave spiller auditive medier i dag? Bruk tabellen nedenfor til en skjematisk drøfting av muligheter og begrensinger for de enkelte auditive mediene. Hvilken rolle spiller disse mediene i dag? Sammenlign resultatene dere har kommet til.

 

Auditive medier
SærtrekkMuligheterBegrensinger 
Drøfting
Konklusjon
Musikkmedier     
Telefon     
Mobiltelefon     
Radio