Fagstoff

Montasjefilm

Publisert: 22.06.2011, Oppdatert: 20.06.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Krigsscene der en far bærer sitt døde barn. Plakat.Filmplakat for filmen Panserkrysseren Potemkin fra 1927 

Montasje betyr å sammenføye ulike elementer til en ny helhet. Montasje i film handler om å sette sammen ulike bilder eller lyder for å oppnå en bestemt effekt. Montasje som filmatisk virkemiddel ble utviklet i Sovjetunionen på 1920-tallet.

Montasje som filmatisk virkemiddel

Montasje handler om å oppnå en bestemt effekt gjennom å sette sammen flere elementer på en bestemt måte. Sammenkoblingen formidler da et annet budskap enn enkeltelementene hver for seg. Montasje brukes i alle medier, men innen film knyttes det spesielt til teknikker som ble utviklet av sovjetiske filmskapere på 1920-tallet. Noen ganger snakker en derfor om sovjetisk montasjefilm. Det er viktig å understreke at de samme virkemidlene ble brukt av andre, men de sovjetiske filmskaperne var de som satte dette i system.

Intellektuell montasje og rask klipperytme

Intellektuell montasje innebærer at bildene benyttes for å uttrykke abstrakte idéer, et konsept som er kjernen i Eisensteins filmteori. Ideen var at en sammensetning av to bilder skulle føre til at tilskueren kunne tolke seg fram til en mening som ikke var representert i noen av de to opprinnelige bildene.

Portrett av en mann, en tallerken, enkvinne og en død person. Fotomontasje.Lev Kulesjov viste tidlig på 1900-tallet hvordan bilder kan sammenstilles på mange forskjellige måter, og ut fra sammenhengen tillegger vi dem forskjellige betydning. 

I filmen Oktober (1927) tar Eisenstein skrittet fullt ut og eksperimenterer med intellektuell montasje og rask klipperytme. Vi må helt frem til dagens musikkvideo-estetikk for å finne eksempler med like kjapp klipping, eller like mange forskjellige tagninger per minutt. Filmen er også det fremste eksempelet på Eisensteins montasjeteorier. Oktober ble ansett for å være starten på framtidens filmkunst, men samtidig også kritisert for å være for abstrakt til at vanlige folk kunne forstå den.

Montasje mellom ulike lyder (da særlig effektlyd og musikk) og bilder er også mye brukt film. Tenk bare på hvordan lydeffekter brukes for å skape en spesiell stemning i spenningsfilmer.

Jakten – en norsk montasjefilm fra 1957

Erik Løchens Jakten fra 1957 er et dristig eksperiment med filmfortellingens form. Filmen ble nominert i klassen spillefilm i Cannes, og lydarbeidet ble spesielt framhevet som nyskapende. I Jakten henvender de tre hovedkarakterene seg noen ganger direkte til kamera, og de svarer i forhold til det kommentarstemmen sier. Filmen er enestående i den forstand at den er delt inn i fem akter, som kan spilles i vilkårlig rekkefølge. Dermed finnes det 120 (5 x 4 x 3 x 2 x 1 = 120) mulige, ulike versjoner.

Jakten bruker en subjektiv innfallsvinkel, der filmen gjør publikum oppmerksomme på at de blir fortalt en versjon av en historie. Dette fortellergrepet minner om noen av de virkemidlene som vi kan se i refleksive dokumentarfilmer, men slike grep er lite brukt i spillefilmer, som gjerne følger et klassisk skjema.

I dette klippet fra Jakten ser vi eksempler på slike fortellergrep. Helt på slutten av klippet ser vi også et tydelig montasjegrep, der klikket fra et stillbildekamera blir brukt for å gjøre et skifte i historiens tid og sted.

Filmen Fjellet (offisiell trailer)  er et litt uvanlig filmprosjekt, fordi regissør og manusforfatter Ole Giæver bestemte seg for å produsere filmen på egen hånd. I slike tilfeller ligger det i kortene at budsjettet blir stramt, og at filmskaperen må utnytte de fordelene en enkel produksjon gir. Giæver lette derfor bevisst etter en idé som lot seg realisere med lave kostnader, og endte opp med bare to skuespillere og en handling som foregår ute (lite behov for kunstig lys).