Fagstoff

Klassisk film

Publisert: 22.06.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Mediehistorie

 

Huskelappen

Den klassiske filmen ble i hovedsak utviklet i Hollywood.

 

Filmene forteller en historie der hovedpersonene blir viklet inn i en eller flere intriger.

 

Filmene er bygd opp etter et fast mønster (dramaturgi) og har ofte en lykkelig slutt.

 

Ressurser

Se klipp fra filmen "Det store togrøveriet".Se klipp fra filmen "Det store togrøveriet". 

Se klipp fra filmen "Intolerance".Se klipp fra filmen "Intolerance". 

Som en heder til Griffith og hans filmer, kan vi i dag se en modell av søylene med elefanter i Hollywood. Omtrent slik de ble gjSom en heder til Griffith og hans filmer, kan vi i dag se en modell av søylene med elefanter i Hollywood, omtrent slik de ble gjengitt i "Intolerance".
Fotograf: Jon Hoem
  

Norsk film

En av de eldste norske fiksjonsfilmene er "Under forvandlingens lov" fra 1911.En av de eldste norske fiksjonsfilmene er "Under forvandlingens lov" fra 1911. 

 

Filmen er et sjalusidrama hvor Camillo og Francisca oppdager at deres ektefeller har et forhold til hverandre.
(Kilde: Wikipedia)

D.W. Griffith instruerer Carol Dempster i en scene i filmen "That Royal Girl" (Paramount picture 1925).D.W. Griffith instruerer Carol Dempster i filmen "That Royal Girl" (1925).

Fortellende film

Det som ofte blir kalt den klassiske fortellende filmen er i særlig grad knyttet til den amerikanske filmen, slik denne ble utviklet i Hollywood i perioden fra rundt 1910 fram til slutten av 2. verdenskrig. Den klassiske filmen etablerte et sett med normer for hva som blir oppfattet som naturlig når vi ser fiksjonsfortellinger på film. 

I The Great Train Robbery (1903) brukte amerikaneren Edwin S. Porter mange av de virkemidlene som vi kjenner fra moderne filmer: scenevekslinger, bevegelig kamera og bevisst bruk av kameravinkler. Porter brukte også en klippeteknikk som bidro til å understreke den fortellingen han ville formidle.

Nye filmatiske virkemidler

Den klassisk fortellende filmen knyttes imidlertid særlig til David W. Griffiths filmer The Birth of a Nation (1915) og Intolerance (1916). Griffiths filmer fikk stor betydning for den videre utviklingen av filmkunsten, og han blir av mange regnet som den klassiske filmens far. Griffith eksperimenterte med de filmatiske virkemidlene og utviklet montasjen gjennom å kryssklippe mellom parallelle handlingsforløp.

Charles Dickens romaner skal ha vært en stor inpirasjonskilde for blant annet Griffith. Dickens-romanene var nemlig bygd opp rundt intriger, gjerne med en helt og en heltinne, en dose erotikk og en "happy ending"– elementer som vi kjenner igjen fra de aller fleste spillefilmer.

Fast dramaturgi

Denne klassiske dramturgimodellen blir kalt Hollywood-modellen.ilustrasjon.Denne klassiske dramaturgimodellen blir kalt Hollywood-modellen.  

Et trekk som går igjen i alle de klassiske filmene, er at handlingsforløpet er årsaksbestemt. Fortellingen introduserer publikum for noen spørsmål eller problemstillinger, der veien mot løsningen er det som driver filmen framover. Den fortellermessige fremdriften følger som oftest et fast mønster, den såkalte hollywoodmodellen.

I denne tidsperioden ble også hovedsjangrene innen film definert, samtidig som fenomenet filmstjerner oppsto. De mest kjente skuespillerne spilte gjerne de samme rolletypene i forskjellige filmer. Dette ga en forutsigbarhet som publikum satte pris på. En films sjanger var, og er, en slags kontrakt med publikum om å gi dem det produktet de forventer. De ulike sjangrene appellerte til forskjellige publikumsgrupper og var en effektiv måte å dele inn markedet på.