Fagstoff

Hjerte- og karsykdommer

Publisert: 13.06.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

For å forebygge hjerte- og karsykdommer er det viktig å være fysisk aktiv, spise sunt og ikke røyke. Hverdagsmaten må inneholde mye frukt og grønnsaker, grove kornprodukter, mye fisk, magre kjøtt- og meieriprodukter og lite salt.

Mann som spiser salat. Foto 

Dampet fisk med salat. Foto.I en hjertevennlig kost er det anbefalt å spise mye fisk og grønnsaker.  

Hjerte- og karsykdommer er en samlebetegnelse for en rekke sykdommer i hjertet og i kroppens pulsårer. De vanligste er hjertekrampe, hjerteinfarkt, hjerneslag og røykebein. Hjerte- og karsykdommer er den hyppigste dødsårsaken i Norge. Menn er mest utsatt, allerede fra 40–50-årsalderen. Det er færre kvinner enn menn som får hjerte- og karsykdommer, og de får det oftest senere i livet.

 

Mat til personer med
hjerte- og karsykdommer bør inneholde

  • mye fisk, frukt, grønnsaker og grove kornprodukter
  • magre meieri- og kjøttprodukter
  • fett som kommer fra planteriket (oljer, plantemargarin, nøtter, avokado og oliven)
  • lite salt, sukker og alkohol

Hjerteinfarkt i Norge

  • Årlig registreres mellom 10 000 og 15 000 tilfeller av hjerteinfarkt i Norge.
  • Over 90 % overlever et akutt hjerteinfarkt.

Hjerte og EKGTa godt vare på hjertet – det er muskelen som holder oss i live!   

 

 

 Fysioterapeut sammen med pasient som har hatt hjerneslag. Foto. Fysioterapeut sammen med pasient som har hatt hjerneslag. Foto 

 

Menneske som løper. Foto. Prøv å finne deg en aktivitet i hverdagen som gir deg glede.   

 

 

Dyp venetrombose. Foto. Dyp venetrombose  

Hjerteinfarkt

Hjertet er en sterk muskel som pumper blod ut i blodårene, og som dermed sørger for at blodet sirkulerer i kroppen. Hjertemuskelen selv får tilført næringsstoffer og oksygen fra blodårer som befinner seg utvendig på hjertet, de såkalte kransarteriene eller koronararteriene. Et hjerteinfarkt oppstår når en slik arterie, eller en sidegren av den, blir blokkert av en blodpropp. Blokkeringen medfører utilstrekkelig blodforsyning og skade på en del av hjertet.

Faktorer som gir risiko for å utvikle hjerteinfarkt:

  • røyking, som er den viktigste årsaken til sykdommen
  • høyt kolesterol
  • mangel på mosjon
  • høyt blodtrykk
  • stress
  • menn er generelt mer utsatt enn kvinner

Hjerneslag

Hjerneslag oppstår når blodsirkulasjonen til hjernen blir forstyrret. Dette fører til tap av kroppsfunksjoner. Hjerneslag er vanligvis et resultat av en blodpropp (hjerneinfarkt), eller en blødning i et av hjernens blodkar. Hjerneslag forårsaket av hjerneblødning forekommer i 10–15 prosent av tilfellene, mens blodpropp i blodårer i hjernen (trombose) er årsaken i 80–85 prosent av tilfellene. Symptomer kommer raskt og kan være hjernelammelse, lammelse i arm, språk- og taleforstyrrelser.

Faktorer som gir risiko for å utvikle hjerneslag:

  • høyt blodtrykk, tidligere slag eller drypp
  • hjertesykdom
  • diabetes type 1 og 2
  • aterosklerose

Blodpropp i leggen

Vener er blodårer som bringer blodet fra kroppens ulike vev og organer tilbake til hjertet. Dyp venetrombose (DVT) er blodproppdannelse i de store, dyptgående venene i leggene, lårene, bekkenet samt arm- og skulderområdet.

Hvis en vene er blokkert av en blodpropp (trombe), hindres strømmen av blod tilbake til hjertet (se figur A). Området nedenfor blodproppen blir da fylt med blod og blodvann, og det hovner opp. Dersom blodproppen løsner og følger blodstrømmen, havner den i lungene – da får vi en blodpropp i lungene, en lungeemboli (se figur B). Dyp venetrombose er en vanlig lidelse. Forekomsten øker markant etter 50-årsalderen. Hvert år får omtrent 2 av 1000 mennesker over 50 år blodpropp i vener.

Faktorer som gir risiko for å utvikle blodpropp:

  • tidligere beinbrudd
  • infeksjoner eller operasjoner i løpet av de siste fire ukene
  • tidligere dyp venetrombose
  • kreftsykdom
  • overvekt
  • svangerskap
  • bruk av p-piller
  • immobilisering
Relatert innhold