Fagstoff

Fordommer og fremmedfrykt

Publisert: 22.06.2011, Oppdatert: 29.06.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Norge for nordmenn. Tagging.   Holdninger ligger til grunn for hva vi tenker og føler, og de får konsekvenser for hvordan vi handler. Å si at noen er «fordomsfull», er en nedlatende kommentar. Men hva vil det egentlig si å ha fordommer?

Fordommer er holdninger eller oppfatninger som ofte er basert på mangelfull eller feil kunnskap. Det vil si at dersom vi er fordomsfulle, har vi negative holdninger til for eksempel ideer, steder eller i verste fall andre personer og menneskegrupper. Da kan fordommene våre føre til at vi diskriminerer andre, fordi vi er negative i utgangspunktet.

Sosialisering – til fordommer?

Nettopp fordi fordommer er basert på følelser, er det vanskelig å innse at vi er fordomsfulle. Og hvor går grensen mellom en kulturell holdning til noe, normal kritisk sans og det å ha fordommer?

Svaret er ikke enkelt. Holdninger og oppfatninger dannes gjennom sosialisering. De skapes ved at vi formes til individer med egne verdier og holdninger. Fordommer er dermed også noe som blir overført gjennom sosialisering, altså at forestillinger eller holdninger blir overført mellom mennesker. Det innebærer også at grupper av mennesker kan ha holdninger eller oppfatninger som er fordomsfulle. Noen kan være mer skeptiske til, eller også frykte, andre kulturer eller folkeslag, eller de kan ha fordommer knyttet til kjønn.

Murvegg med en tagget tekst som sier Partysvensker; go home! Foto. «Partysvensker» er en humoristisk og kanskje litt nedsettende betegnelse på unge, festglade svensker som arbeider i Norge.

Hvordan lever fordommene videre?

Hvordan kan vi bli bevisst våre holdninger til, eller oppfatninger om, mennesker fra andre kulturer eller folkegrupper? Ofte er det ikke så lett å vite når vi bare er samfunnskritiske, og når vi baserer holdningene våre på manglende fakta, feil kunnskap eller et negativt syn på andre. Kanskje kan vi avdekke våre egne fordommer ved å tenke igjennom hvilke holdninger vi har til mennesker vi møter, eller saker vi leser om i mediene?

For å forstå fordommer er det viktig å se på hvordan de oppstår og videreføres i samfunnet. Berit Ås, som er sosialpsykolog, hevder at fordommer opprettholdes ved hjelp av universelle hersketeknikker.1

  • Usynliggjøring. Som elev kan det være vanskelig å få høre at du gjorde det dårlig i matematikk, mens ingen snakker om den femmeren du fikk i religion. Noen opplever slik usynliggjøring oftere enn andre. Usynliggjøring vil si at bare utvalgte deler av aktiviteten blir framhevet – for eksempel at menn er tause og sterke, og at innvandrere knyttes til kriminalitet, tvangsekteskap, terror osv.
  • Latterliggjøring. Berit Ås hevder at latterliggjøring er et uttrykk for fordekt aggressivitet. Det er vel noe vi alle har kjent på. Å bli latterliggjort føles ofte som et angrep. Mange vil nok nikke gjenkjennende til et utsagn av denne typen: «Kvinner kan ikke rygge med bil!» Selv om det sies generelt, føler nok mange at det også rammer dem personlig.
  • Tilbakeholding av informasjon. Det å ikke få vite, eller kanskje ikke bli innlemmet i det andre snakker om, føles vanskelig. Dette er noe som rammer innvandrere spesielt. Informasjonen og kommunikasjonen tilpasses majoriteten, dermed settes de andre utenfor.
  • Dobbeltstraffing. Dobbeltstraffing vil si at man møter fordømmelse uansett hva man gjør. Også slik fordømmelse rammer ofte innvandrergrupper og andre etniske minoriteter. De får høre at dersom de lykkes, er det fordi de utnytter det norske velferdssystemet. Og mislykkes de, så utnytter de også systemet.
  • Påføring av skam og skyld. Hva som er skam og skyld, er vanskelig å definere, fordi det kan være ulikt fra kultur til kultur. Om en kvinne blir voldtatt, kan hun for eksempel bli gitt skylden for det som skjedde.

Holdninger som er negative overfor spesielle grupper, forklares ofte med ordet fremmedfrykt. I noen tilfeller kan vi unnskylde oss med at det ikke er så lett å kontrollere om de kjennetegnene vi knytter til ulike menneskegrupper, er riktige eller ikke.

Hva folk har fordommer mot eller fremmedfrykt knyttet til, varierer. Noen har fordommer mot kristne, strebere på skolen, narkomane, homofile eller kanskje fotballspillere. Som nevnt er fordommer og fremmedfrykt ofte tett knyttet til følelsene våre. Vi må derfor utfordre oss selv til å tenke igjennom hvorfor vi føler akkurat det vi føler. Det er ingen liten oppgave.

Fordommer – rangering av mennesker?

Fordommer representerer et hierarki som rangerer mennesker og grupper av mennesker i forhold til hverandre. De bestemmer hva eller hvem vi mener er bra, og hva eller hvem vi mener er mindre bra. Enkelte innvandrergrupper sliter med å få relevante jobber selv om de er godt kvalifisert. En norsk studie fra 2012 viser at et utenlandsk navn reduserer sannsynligheten for å bli kalt inn til jobbintervju med omtrent 25 prosent. Forskerne sendte søknader på utlyste stillinger der den ene søkeren hadde et utenlandsk navn og den andre et norskklingende navn, men ellers var innholdet i søknaden det samme. De fant ut at det er mindre sannsynlig å bli kalt inn til intervju for dem som har et navn som tyder på en annen etnisk bakgrunn.

To venninnepar. To som går arm i arm på gaten, og to med hijab som smiler. Fotokollasj. Behandler vi folk ulikt fordi vi ikke kjenner dem?

En ansettelse kan dreie seg om tilfeldigheter og ulike kvalifikasjoner, men det kan også handle om systematiske uttrykk for fremmedfrykt og fordommer som ekskluderer personer eller grupper fra arbeidslivet. Da forskerne intervjuet arbeidsgiverne som hadde fått søknadene, fant de både negative og positive holdninger til innvandrere og etterkommere av innvandrere. Men de fant også at holdningene ikke alltid hang sammen med hvem de kalte inn til intervju. Noen arbeidsgivere sa de var positive til folk med en annen bakgrunn, men kalte likevel inn bare den etnisk norske søkeren. Andre var negative, men kalte likevel bare inn søkeren med innvandrerbakgrunn.