Veiledning

Kreativ bruk av mobiltelefon i undervisningen

Publisert: 15.06.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Fotografering med mobiltelefon

Utviklingen av mobiltelefonteknologien åpner for mange nye grunner til å bruke mobiltelefoner i naturfagundervisningen. Vi ser at det i mobiltelefonene er smeltet sammen teknologier som tidligere var atskilt i ulike enheter. Antallet nyttige programmer (apps) til telefonen er høyt og stadig økende.

 

 

 

En hand som holder mobilen mot okularet til en lupe.Fotografering gjennom binokularlupe.
Fotograf: Alex Strømme
 

Avføring fra bjørn med tydelige spor av multer.Geotagging av ekskrementer fra bjørn kan være nyttig.
Fotograf: Kristin Bøhle
  

Spor i snø vist sammen med skjematisk jervespor.Spor fra jerv – artsbestemt og redigert på mobiltelefonen.
Fotograf: Alex Strømme
 

Kantarell og mose.Kantarell fotografert med mobiltelefon. Hvis du geotagger bildet, kan du lettere finne igjen kantarellstedet senere.
Fotograf: Alex Strømme
  

Brunt insekt med et hvitt mindre insekt på ryggen.Veggedyr – insekt fotografert med mobiltelefon.
Fotograf: Alex Strømme
   

Mikroskopbilde av vev som er hvitt og lilla.Tverrsnitt av tykk hud fra en finger hos et menneske – fotografert med mobiltelefon gjennom mikroskop.
Fotograf: Alex Strømme
  

 

Mange muligheter med mobil

Mange telefoner har GPS, akselerometer og gyroskopGyroskop.Et gyroskop (kortform: en gyro) er en innretning som demonstrerer prinsippet om bevaring av bevegelsesmengde innenfor fysikken. Det består av et balansert hjul på en aksel som er opphengt slik at den fritt kan røre seg i alle retninger. Når hjulet roterer, forsøker akselen å beholde sin retning og gjør motstand mot retningsendringer. , som sammen med tilgang til Internett gir mulighet til å kartlegge retning, bevegelser og geografiske posisjoner. Flere telefoner tillater også tilkobling til eksternt utstyr, som skjermer, høyttalere og sensorer (for eksempel pulsmålere og alkometere). Mobiltelefonene kan også inneholde lydfiler med fuglesang og kan ta opp lyd. Avspilling av fuglesangene kan være nyttig for å identifisere fugler i felt, gjerne supplert av bilder og feltkjennetegn fra programmer på telefonen. Det er mulig å finne relevant informasjon på Internett direkte fra telefonen, enten vi befinner oss ute i naturen eller på skolen.

Kamera og geotagging
– dokumentasjon i felt og på lab

Digitale kameraer er mye brukt til å dokumentere resultater fra felt- eller laboratoriearbeid. Siden kvaliteten på mobilkameraene har blitt stadig bedre og mobiltelefonen oftest er tilgjengelig, blir den mye brukt til dette formålet. I feltarbeid kan man sammen med mobilkameraet bruke mobilens GPS til geotagging av bildene. Hvert bilde blir da merket med eksakt posisjon som kan brukes i bearbeiding og rapportering etter en tur.

Kvalitet les mer

Kvaliteten til et bilde eller en film avhenger i grove trekk av tre elementer: kameraets optikk (”linsen”), lagringsmediet (”filmen”) og etterbehandlingen av bildet (”framkallingen”). Jo bedre kvalitet det er på optikken og lagringsmediet som mobilen har, dess bedre bilder. Kameraer med god optikk (for eksempel fra Carls Zeiss) og 8 megapikslers oppløsning kan gi meget gode bilder fra felt og til labbruk. skjul

 

Feltarbeid

Snøsporet som er avbildet, er et fotavtrykk fra et pattedyr, men hvilket dyr har satt avtrykket? Det minste sporbildet er behandlet i kameraets fotoredigeringsprogram for å endre kontrast og eksponering, slik at detaljene blir tydeligere. Det er da lettere å telle antall tær og plasseringen av dem. På telefonen finnes det et program med nøkkel til å artsbestemme fotavtrykk. Sammenligning med bildet og nøkkelen bekrefter at avtrykket er fra en jerv! Bestemmelsen er gjort i felt, kun med telefonen som hjelpemiddel.

Interaktive feltdagbøker

Bildet av kantarellene er også tatt i felt, med naturlig lys og telefonens blits. Da bildet ble tatt, registrerte telefonens GPS den eksakte posisjonen i naturen. I etterkant er bildet redigert noe, og posisjonen er lagt inn i Google Maps. Dette er en gratis tjeneste (maps.google.no) der brukere (f.eks. enkelpersoner eller grupper) kan lage egne kart der spor, bilder og kommentarer kan kobles til områder på kartet. Bilder og feltobservasjoner kan på denne måten bli til interaktive feltdagbøker som du kan velge å dele.

Forstørrelser, prosjektør og teleopptak

Det er ikke vanlig med optisk zoom på mobilkameraer fordi det vil øke de fysiske målene på telefonene. På enkelt vis kan vi likevel utvide mobilkameraets brennvidde. Ved å sette en lupe mellom linsen og objektet kan vi ta gode nærbilder som insektbildet. Kameraet kan også settes direkte på okularet til en stereolupe eller et mikroskop. Bildene kan bli meget gode, og mobilkameraet kan erstatte dyrt og spesiallaget fotoutstyr (se vevsbildet).

Mange telefoner kan kobles direkte til en prosjektør eller skjerm, slik at vi kan vise andre hva som ligger under mikroskopet. Hvis telefonen har denne muligheten, trenger vi kun et enkelt stativ, for eksempel klippet til av en dorullkjerne, for å holde telefonen på plass og i riktig avstand fra okularet.
I felt kan vi på samme måte sette en kikkert foran kameraet og på den måten ta teleopptak.

Redigering og publisering

Bilder og film fra felt eller lab kan redigeres på pc, men det er også mulig å gjøre svært mye av etterarbeidet, inkludert publisering, direkte på telefonen. Filmen Forstørrelse via mobiltelefon viser hvordan mobilkameraet er brukt til å dokumentere sporer fra kråkefot. Bildene og filmsnuttene er tatt med en iPhone, satt sammen og redigert på telefonen i programmet iMovie og publisert direkte i YouTube fra telefonen via en egen applikasjon. Prosessen (fotografering, redigering og publisering) er altså gjort i sin helhet på en mobiltelefon.

Lær deg å kjenne din egen telefon og de mulighetene som ligger i den til å dokumentere og rapportere fra ekskursjoner og forsøk. Utvid mulighetene til digitale presentasjoner, både i undervisning og som rapportmedium!

Oppgaver

Praktisk stoff

Relatert innhold