Fagstoff

Regulering og uavhengighet

Publisert: 17.06.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

mediestrategi

 

Huskelappen

Norske medier har en fri og uavhengig stilling i forhold til statlige myndigheter.

 

Grunnloven sikrer formell og reell ytringsfrihet i Norge.

 

Men dersom noen sprer pornografi eller krenker privatpersoner eller mennesker som tilhører en bestemt gruppe, rammes dette av straffeloven.

 

To paragrafer. Foto.   

Formålet med eierskapsloven  er å fremme ytringsfriheten, gi reelle ytringsmuligheter og sikre et allsidig medietilbud.

 

Medietilsynet har fullmakt til å stanse eller sette vilkår for hvor stor eierandel en aktør kan ha i dagspresse, fjernsyn eller radio.

 

Kringkastingsloven regul-erer hvem som har lov til å drive kringkasting i Norge.

 

Lov om film og videogram  inneholder bestemmelser rundt forhåndkontroll av innhold, aldersgrenser og regler for framvisning.

 

Lars von Triers film "Idiotene" var en av filmene som ble vurdert av Statens Filmtilsyn i 1998. Filmtilsynet konkluderte med at Lars von Triers film "Idiotene" var en av filmene som ble vurdert av Statens Filmtilsyn i 1998. Filmtilsynet konkluderte med at filmen ikke var pornografisk, siden gruppesex-scenen forekom i en naturlig og integrert sammenheng.

Lovreguleringer

De lovene som gjelder i Norge, er vedtatt av Stortinget. Grunnloven sikrer ytringsfrihet. Ærekrenkelse og spredning av pornografi rammes av straffeloven. Men det finnes flere lover og forskrifter som regulerer medievirksomheten i landet vårt:

  • Lov om eierskap i mediene
  • Lov om film og videogram
  • Lov om kringkasting

Konsesjonsordninger

Etter kringkastingsloven § 2-1 har Norsk rikskringkasting rett til å drive kringkasting. Andre enn NRK må ha konsesjon for å drive kringkasting eller lokalkringkasting. Kulturdepartementet fastsetter regler og lovverk for konsesjonstildeling. På denne måten settes Stortingets mediepolitiske vedtak om mediemangfold ut i livet.

Konsesjonen gis for en tidsavgrenset periode og inneholder bestemmelser om formål, dekningsgrad, lokalisering og innholdsmessige forpliktelser. Medietilsynet har ansvaret for å føre tilsyn med at de aktørene som har fått konsesjon, følger opp de forpliktelsene de har blitt pålagt.

Medienes uavhengighet

Norske medier er i liten grad regulert av lover, og en av grunnene til dette er den norske pressens selvjustis. Pressen har sine egne, selvpålagte ”lover”: Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Og den har sin egen ”domstol”: Pressens Faglige Utvalg.  Slik har pressen selv dannet seg et vern mot at staten skal gripe inn i det de holder på med. Myndighetene trenger ikke blande seg inn og lovregulere det som allerede fungerer godt.

Redaktører og journalister holder altså orden i eget hus. Til gjengjeld garanterer staten for redaksjonenes uavhengighet. Det er vedtatt ved lov at verken eiere eller andre utenforstående har lov til å overprøve de avgjørelsene som redaksjonene tar, prinsippene i Redaktørplakaten er blitt lovfestet. Det skjedde i 2007.

Med ujevne mellomrom er det kommet fram forslag om å opprette et medieombud. Dette ville bety at staten griper inn i pressens anliggender, noe mediene er lite interessert i.

Relatert innhold

Generelt