Fagstoff

Støtteordninger

Publisert: 21.06.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

mediestrategi

 

Huskelappen

Hovedinntektskilden til mediene er reklame. Avisene får også inntekter fra abonnement og løssalg. NRK er lisensfinansiert.

 

Pressestøtte ble innført på slutten av 60-tallet for å motvirke at de mindre avisene ble borte.

 

Mediestøtten består av momsfritak og direkte pengestøtte fra staten.

 

Flere radio- og TV-kanaler og nye, digitale medier gjør at støtteordningene må endres.



 

Mediestemmer

Martin Eide er professor og medieforsker ved Universitetet i BergenMartin Eide er professor og medieforsker ved Universitetet i Bergen 

 

Til fordypning

I 2009 nedsatte regjeringen et utvalg som skulle foreslå endringer i støtteordningene.

 

Mediestøtteutvalgets innstilling


NOU 2010:14 

 

 

 

Kurer om de politiske partienes mediepolitikk (sendt 15.09.2009 – 8 min)
Opphavsmann: NRK
 

Penger fra statskassen

På slutten av sekstitallet ble pressestøtten innført. Dette var en tid med mye avisdød, og hensikten var å redde mindre aviser som ellers ville gått dukken i konkurranse med store og pengesterke konkurrenter. Tiltakene var momsfritak og direkte pengeoverføringer, og målet var å opprettholde mediemangfold.

Mer enn førti år senere er det fremdeles enighet om at mediemangfold er viktig for demokratiet, og tiltakene er omtrent de samme.

– Hadde vi ikke hatt ordningen med pressestøtte, ville nok mediebildet sett helt annerledes ut, sier Martin Eide. – Vi ville ikke hatt på langt nær så mange lokalaviser som vi har i dag. Meningsbærende aviser som Klassekampen, Nationen og Vårt Land ville også hatt store problemer med å overleve. Det samme gjelder for såkalte nummer-to-aviser. Eide forklarer dette siste fenomenet ved å vise til avisbildet i Bergen.

Konkurransen mellom Bergens-avisene

– Avisenes hovedinntekter kommer fra reklame. Det vil alltid være slik at den avisen som har det største opplaget, får mest reklameinntekter. Dette er logisk, for de som skal annonsere, ønsker selvfølgelig å nå ut til flest mulig lesere.

Slik har for eksempel Bergens Tidende kommet inn i en god sirkel: høyt opplag gir høye annonseinntekter – inntekter gir muligheter til å lage mer/bedre redaksjonelt innhold – bedre innhold gir høyere opplag, osv. Bergensavisen lå an til å få en motsatt utvikling. De to avisene opererer i det samme annonsemarkedet, og konkurrenten ”stikker av” med de store annonseinntektene.

Bergensavisen er nummer-to-avisen som dermed får lite å rutte med. Uten pressestøtte ville dette betydd en ond sirkel med stadig lavere inntekter og mindre opplag. Men fordi Bergensavisen får statstilskudd, lever den og er en viktig stemme i bergensernes hverdag, i tillegg til Bergens Tidende.

– Slike sirkler oppstår dersom vi overlater til markedskreftene å bestemme over de enkelte medienes liv og død. Her i landet er det enighet om at disse kreftene må tøyles litt. Mediemangfoldet er altfor viktig til at vi kan la markedet styre, understreker Eide.

Nye medier, nye støtteordninger

Den opprinnelige pressestøtteordningen var tilpasset en mediesituasjon der papiravisene spilte en svært viktig rolle. Men mediebildet endrer seg, derfor må tilskuddsordningene endres. I disse dager foregår en omlegging med tanke på at digitale medier også skal få sin del av kaken.