Fagstoff

Rødgrønn mediepolitikk i 2011

Publisert: 17.06.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

mediestrategi  

Huskelappen

I et demokratisk samfunn har staten ansvar for å gi alle borgere mulighet til

  • å få tilstrekkelig informasjon
  • reell ytringsfrihet
  • ta del i den offentlige debatten

I tillegg handler mediepolitikk om  å bevare det norske språket og sentrale norske verdier.

 

Virkemidler i mediepolitikken:

  • økonomiske støttetiltak
  • lovregulering

 

 

 

Hadia Tajik og Anniken Huitfeldt. Fotografi.I september 2012 overtok Hadia Tajik (t.v.) som statsråd i Kulturdepartementet etter Anniken Huitfeldt (t.h.). 

 

 

Reaksjoner

Mediebedriftenes landsforening var ikke fornøyd med budsjettet:

 

- Svært skuffende statsbudsjett 

 

 

NRK var fornøyd med regjeringens forslag til statsbudsjett. Høyre og Fremskrittspartiet likte dårlig at NRK-lisensen ble økt.

 

Sterk lisensvekst under Stoltenberg-regjeringen 

 

Intervju med kulturminister Anniken Huitfeldt under Mediedagene i Bergen i 2011.

Lovreguleringer og statstilskudd

Mediepolitikken gjenspeiler viktige skillelinjer i norsk politikk. Den rød-grønne Stoltenberg-regjeringen i perioden 2011-2014 ønsket derfor andre mediepolitiske tiltak enn den blå-blå Solberg-regjeringen som tilrådde høsten 2014.

– Politikerne våre er pålagt å drive mediepolitikk , og i praksis har dette ofte handlet om å sørge for at de små mediene ikke skal dø i konkurransen mot de store, forteller professor Martin Eide ved Universitetet i Bergen.

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale (utdrag fra Grunnlovens § 100).

I Norge har vi lovfestet ytringsfrihet. Men Grunnloven går videre, den pålegger myndighetene å sørge for at forholdene ligger til rette for bruk av ytringsfriheten. Folk skal ha adgang til kunnskap som de kan basere meningene sine på, slik at de er ”oplyste”, som det heter i lovteksten. Våre folkevalgte har dessuten ansvar for at det finnes arenaer for offentlig debatt (”offentlig Samtale”). Begge deler må til for at demokratiet vårt skal fungere.

Skoler og bibliotek driver folkeopplysning. Det gjør også mediene, som samtidig er vår viktigste offentlige debattarena  –  derfor er mediepolitikk viktig for å oppfylle kravene i Grunnloven.

– Politikerne har to kraftfulle virkemidler i mediepolitikken: penger fra statskassen og lovregulering, forteller Martin Eide, som har skrevet en rekke bøker og artikler om medienes rolle i det norske samfunnet.

Rød-grønt mediebudsjett

Regjeringen legger hvert år i oktober fram et forslag til statsbudsjett. Det er Stortinget som vedtar budsjettet. Statsbudsjettet forteller hvor mye penger hvert departement har til rådighet i året som kommer. Støtten til mediebransjen i Norge kommer fra Kulturdepartementet.

I oktober 2012 la den nyoppnevnte kulturministeren Hadia Tadjik fram sitt første kulturbudsjett for den rød-grønne regjeringen. Regjeringens overordnede mål på medieområdet er å sikre ytringsfrihet, rettssikkerhet og et levende demokrati. Dette uttrykkes i følgende mål:

  • mangfold og kvalitet i norske medier
  • redaksjonell uavhengighet
  • en sterk allmennkringkasting
  • mangfold i medieeierskap
  • styrking av norsk filmproduksjon
  • likestilling på medieområdet
  • beskyttelse av barn og unge mot medieinnhold som kan være skadelig
  • modernisering av samfunnet gjennom digitalisering

Økt produksjonstilskudd

Regjeringen Stoltenberg foreslo at produksjonstilskuddet til avisene skulle økes med 20 millioner kroner til totalt 307,9 millioner kroner i 2013. Produksjonstilskuddet, eller pressestøtten, er en direkte støtte til norske aviser. Nytt av året var at det ikke bare er opplagstallet for papiravisen som skal danne utgangspunkt for tildelingen. Hensikten med produksjonsstøtten er å sikre et mangfold av aviser, både geografisk og med hensyn til innhold og verdiforankring. Slik ønsket regjeringen å sikre at avisene fortsatt kan levere kvalitetsjournalistikk og være en viktig arena for samfunnsdebatt.

Ingen momsendring

Regjeringen ønsket å bidra til en vellykket omstilling i avisbransjen fra papir til digitale produkter. Den indirekte støtteordningen med momsfritak for papiraviser er den aller viktigste statlige støtteordningen. I 2012 var det ikke moms på papiraviser, men det er full moms (25 %) på nettaviser og digitale produkter. Aviseierne har lenge ønsket momsfritak også for digitale aviser, men Stoltenberg-regjeringen gikk ikke inn for det.

Oppgaver

Teoretisk stoff for

Generelt

Relatert innhold

Aktuelt stoff for