Fagstoff

Hva er EU?

Publisert: 16.08.2009, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
EU-flagget

EU er i stadig utvikling. Det som opprinnelig var et økonomisk prosjekt, er nå en politisk union med blant annet felles utenrikspolitikk og justispolitikk. Det startet med noen få vesteuropeiske land, men har nå utviklet seg til 28 medlemsland over hele Europa.

Flagg ved Europaparlamentet i Strasbourg. Foto.Noen av flaggene ved Europaparlamentet i Strasbourg. 

 

 

Bjørn Tore Godal undertegner EØS-avtalen i Portugal, mai 1992. Foto.Daværende handelsminister Bjørn Tore Godal undertegner EØS-avtalen i Portugal, mai 1992. 

 

 

EU-blomsten. Foto.EU-blomsten er det europeiske miljømerket.  

 

Euro- symbolet. Foto.Euro-symbolet utenfor den europeiske sentralbanken i Frankfurt.   

Om vi går tilbake til det opprinnelige hovedmålet, nemlig å sikre freden i Vest-Europa, konstaterer vi at prosjektet har vært vellykket. Det har etter inngåelsen av Romatraktaten ikke vært krig mellom medlemslandene, og i 2012 fikk EU Nobels fredspris. NDLA laget den gangen en aktualitet på fredsprisutdelingen: EU som omdiskutert fredsprisvinner

EUs medlemsland

Opprinnelig etablerte seks europeiske stater dette samarbeidet: Frankrike, Vest-Tyskland, Italia, Belgia, Nederland og Luxemburg. Organisasjonen har blitt utvidet med nye medlemsstater i flere omganger. Fra 1. juli 2013 består EU av 28 medlemsland:

Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Østerrike og Kroatia.

Flere land har også status som kandidatland. Det gjelder Island, Montenegro, Serbia, Makedonia og Tyrkia. 

Noen av EUs mål

Det indre marked

I 1993 ble Romatraktatens mål om et indre market realisert. EU ble da et område for det vi kaller de de fire friheter.

De fire friheter

Fri bevegelse av

  • varer
  • tjenester
  • kapital
  • personer

Det indre markedet førte til at mange barrierer mellom landene ble avviklet. Her er noen eksempler:

  • Det blir utarbeidet felles EU-standarder for produkter.
  • Avgiftssystemene harmoniseres.

Arbeidet med å sikre og utvikle det indre marked er på ingen måte ferdig, det er en kontinuerlig prosess.

Fri konkurranse

Fri konkurranse: Alle økonomiske aktører i EU skal ha samme spilleregler. Dette er viktig for å sikre fri flyt av varer og tjenester. EU lager felles standarder innen de fleste markedsområder og fører en stadig kamp mot medlemsland som prøver å innføre eller opprettholde egne nasjonale standarder. Slike nasjonale særtiltak kan nemlig oppfattes som proteksjonismeProteksjonisme er et handelspolitisk virkemiddel som er ment å beskytte innenlandsk produksjon mot konkurranse fra utlandet. fordi de kan beskytte eller favorisere det enkelte medlemslands industri og arbeidskraft. Dette er konkurransevridende og utfordrer ideen om like konkurransevilkår i det indre marked.

Statssubsidier skal også begrenses. Bedrifter og næringer som mottar subsidierSubsidier er overføringer til næringsvirksomhet. Slike subsidier eller overføringer kan bli gitt åpent over offentlige budsjetter, men kan også gis mer skjult ved at bedrifter får billige lån, lavere pris på strøm, eller annet. fra egen nasjonalstat, får en konkurransefordel i forhold til bedrifter som ikke mottar slik støtte. EU har imidlertid ikke maktet å avvikle subsidiene til jordbruket.

For å unngå monopoldannelser er det strenge regler for prissamarbeid. Slikt samarbeid er vanligvis konkurransevridende. Det kan nemlig føre til at noen får en så dominerende posisjon i markedet at de kan diktere priser og betingelser.

Utjevning

EU bruker store summer på å utjevne forskjellen mellom fattige og rike regioner i Europa. Støtte gis til de fattigste landene blant annet for å utvikle infrastruktur eller næring. Norge bidrar til dette arbeidet gjennom EØS-midlene som skal redusere sosiale og økonomiske forskjeller. EØS-midlene går til 16 land i Sentral- og Sør-Europa.

Sikre miljøet

EU har blitt en av pådriverne i miljøpolitikken. Unionen har innført et system for handel med utslippskvoter. Videre har EU lagt fram ambisiøse mål for å bekjempe klimaendringene. Her blir det lagt vekt på å begrense temperaturstigningen og på miljøvennlig energiproduksjon.

Den økonomiske og monetære unionen

EU har etablert den økonomiske og monetære unionen – ØMU, og har en felles valuta, euro. 18 av medlemslandene i ØMU har erstattet sine nasjonale valutaer med euro. Noen av de resterende landene har avvist å være med i euro-samarbeidet, andre får ikke være med. For å bli med i euro-sonen må landene oppfylle visse kriterier for inflasjon, rentenivå, statsgjeld og budsjettunderskudd.

Felles EU-grunnlov

Arbeidet med en felles EU-grunnlov ble først til en traktat (en bindende avtale mellom to eller flere stater) undertegnet i Roma i 2004. Den skulle fungere som en konstitusjon (grunnlov) for den europeiske union. Men da medlemsland som Frankrike og Nederland sa nei til traktaten etter folkeavstemninger, ble prosessen stanset.

I stedet ble Lisboa-traktaten skrevet og undertegnet i 2007 av de da 27 medlemslandenes stats- og regjeringssjefer. Denne traktaten endret de tidligere traktatene som opprettet EF og EU.

Lisboa-traktaten beskriver blant annet EUs institusjoner og hvordan de virker, og hva de skal jobbe med. Nytt i Lisboa-traktaten er at man innførte en fast "utenriksminister", formelt kalt Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Traktaten gir også mulighet for medlemslandene til å stå utenfor justis- og politisamarbeidet.

Interaktiv oppgave

  

 

Oppgaver