Fagstoff

Førstehjelp: Å sikre frie luftveier

Publisert: 27.06.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

To figurer som viser respirasjonssystemet. Foto. 

Hovedprinsippet for all førstehjelp er å sørge for at kroppen har nok oksygen. Uten frie luftveier og tilgang til oksygen vil den eller de skadde dø i løpet av kort tid. Spesielt hjernen er ekstra følsom for mangel på oksygen og kan få permanente skader på bare få minutter.

Oksygenmangel kan oppstå dersom pasienten får et fremmedlegeme i luftveiene, får skader i brystkassen eller mageregionen, har store blødninger, hjertestans, kullosforgiftning, ufri luftvei grunnet egen tunge eller lukning av anatomiske strukturer i svelget.

Det er viktig å søke etter årsaken til oksygenmangelen, og forsøke å gjøre noe med årsaken.

Noen symptomer på at pasienten ikke får oksygen, eller får for lite oksygen:

 

  • Brystkassen beveger seg ikke.
  • Pusten er overflatisk og ujevn.
  • Pasienten har ingen hørbar eller følbar pustelyd.
  • Pustelydene er «unormale»: ralling, gisping, surkling.
  • Pulsen er rask.
  • Hudfargen blir blålig.
  • Huden er klam eller fuktig.
  • Lav pustefrekvens.

Tungen kan sige tilbake i svelget og blokkere luftveiene hos bevisstløse som ligger på ryggen. Pasienten får da ikke puste, tunge og lepper blir blåfarget (cyanose), og øynene er gjerne vidåpne med store pupiller. Hvis tungen blokkerer luftveiene, løser man det med kjeveløft, eller ved å bøye hodet tilbake.

For å sikre pasienten nok oksygen er det også viktig å roe ned pasienten. Pasienter som er urolige og redde, bruker mer oksygen.

Dersom førstehjelperen viser at han eller hun har kunnskaper om førstehjelp, og forteller pasienten at han eller hun snart får hjelp, kan dette være med på å berolige pasienten. Pasienter som har frie luftveier, bør puste rolig og helt ned i magen. Det kan være hensiktsmessig å puste sammen med og i takt med pasienten.

Oppgaver

Teoretisk stoff for

Relatert innhold