Fagstoff

Borgerjournalistikk

Publisert: 09.06.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

mediemakt

 

Huskelappen

Borgerjournalistikk betyr at leserne selv opptrer som journalister på nettet.

 

Journalistikk 3.0 er en sammensmelting av vanlig journalistikk og borgerjournalistikk.

 

Redaksjonelle medier har en ansvarlig redaktør som garantist for at det som formidles, er sant.

 

Aktive borger-journalister kan sjekke kilder og korrigere det som formidles av etablerte medier.

 

Ressurser

Journalistik 3.0 - Medieormen ömsar skinn 

 

Mediestemmer

Martin Eide er professor og medieforsker ved Universitetet i BergenMartin Eide er professor og medieforsker ved Universitetet i Bergen 

Eksempel

I samfunn der mediene er underlagt sensur, har borgerjournalistikk en viktig rolle:

Egyptisk "borgerjournalistikk" 

 

 

Borgerjournalistikk

I 2006 kåret magasinet Time "Deg" som årets person. Bak dette utsagnet lå "Web 2.0", kallenavnet på den nye utviklingen på nettet. Nå er menneskers kommunikasjon seg imellom blitt den viktigste drivkraften. Vi har fått nett-tjenester som Facebook, YouTube og Flickr. I stedet for at flyten av informasjon går fra én til mange, så går den nå fra alle til alle. Vi laster opp videoer, skriver blogger, legger ut bilder og bygger sosiale nettverk på nettsteder som Facebook og Nettby.

På samme tid dukker det opp nye former for journalistikk, og nyhetene blir presentert på nye måter. Et godt eksempel her er nyhetstjenesten Ohmy News i Sør-Korea, hvor over 40 000 ”borgerjournalister” bidrar med redaksjonelt stoff. Slike borgeraviser åpner for politisk meningsutveksling og debatt.

Journalistikk 3.0

På Mediedagene i Bergen i 2011 lanserte Björn Löfdahl og Cecilia Djurberg fra Sveriges Radio begrepet Journalistik 3.0, en sammensmelting av vanlig journalistikk (1.0) og borgerjournalistikk (2.0). De har selv startet et webbokprosjekt om medieutvikling med tittelen Medieormen ömsar skinn, der brukerne skriver videre på den teksten journalistene opprinnelig har laget.

En trussel mot vanlig journalistikk?

Hva skjer når hvem som helst kan opprette en nettavis eller en blogg og opptre som journalist? Martin Eide tror ikke dette vil true den profesjonelle journalistikken:

– Profesjonelle redaksjoner bringer kvalitetssikret informasjon, dermed får de en annen rolle enn frie bloggere. Dessuten kan de stilles til ansvar for det de publiserer, de er forpliktet opp mot Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Når for eksempel Aftenposten bringer en nyhet på en av sine sider, har den en helt annen troverdighet enn en nyhet man finner på en hvilken som helst nettside.

Eide peker på en annen funksjon som Internett har, og som han mener er vel så viktig for ”hvermannsen” som det å få være journalist: Nå kan mediebrukerne kikke journalistene i kortene ved å gjøre egne undersøkelser og sjekke journalistenes kilder.

– Dette er av det gode, sier Martin Eide. – På den måten avsløres det om journalisten kutter svinger.

Relatert innhold

Generelt