Fagstoff

Å måle kroppstemperaturen

Publisert: 28.06.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Termometre. Foto.

Det finnes ulike måter å måle kroppstemperaturen på. Ofte er det andre observasjoner eller kjente sykdommer som gjør at vi ønsker å vite den eksakte temperaturen til pasienten.

De ulike måtene å måle temperaturen på er mer eller mindre presise. Det er viktig å kjenne til normalverdiene ved de ulike metodene.

Det finnes ulike typer termometer som kan brukes til å måle temperaturen. Tidligere benyttet man ofte mål med kvikksølv, og disse finnes nok fortsatt i noen hjem. Disse målene er av glass og kan lett knuses. Ettersom de inneholder kvikksølv, er det fare for  kvikksølvforurensning dersom det skjer. Mange eldre er kjent med denne formen for måling, men i dag er det mest vanlig å benytte digitale termometer.

Måling i endetarmen (rektal måling)

Ved rektal måling føres termometeret inn i endetarmen og skal være der i omtrent to minutter. Termometeret må ikke føres for langt inn, særlig ikke hos barn. To til fem centimeter er tilstrekkelig. Det er viktig å være nøyaktig med hygienen når vi bruker denne typen måling. Vi bør bruke tilpassede plasthylser på termometeret når vi måler temperaturen, og vi må desinfisere termometeret omhyggelig etter bruk for å forebygge smitte.

Enkelte kan oppleve denne formen for temperaturmåling som ubehagelig, og de foretrekker derfor å måle temperaturen andre steder. Det fysiske ubehaget kan lettes noe ved å smøre litt vaselin eller liknende på termometeret.

Både kvikksølvtermometer og elektroniske termometer kan benyttes ved måling i endetarmen. Normaltemperaturen ved rektal måling er om lag 37 grader.

Måling i øret

Ved mange legekontor og sykehus måles temperaturen i øret, og man bruker da et spesialtermometer som er laget spesielt for dette formålet. Denne metoden blir betraktet som noe usikker, ettersom både brukerfeil og forhold inne i øret kan gi feilmålinger. Metoden er raskere og mer hygienisk enn andre metoder, og pasienten opplever det sjelden som ubehagelig.

Med denne typen termometer blir temperaturen målt ved at en infrarød sensor måler temperaturen på trommehinna. Det krever en spesiell teknikk for at sensoren skal treffe riktig.

Når vi måler temperaturen i øret, kan den ligge litt under temperaturen målt rektalt.

Måling i munnhulen (oral måling)

Å måle temperaturen i munnen kan være nødvendig i enkelte situasjoner, men det er ikke anbefalt, særlig ikke på barn. Når vi måler i munnhulen, bør vi ikke under noen omstendighet bruke kvikksølvtermometer på grunn av faren for å knuse termometeret.

Termometerspissen bør legges så langt inn under tungen som mulig, og munnen må holdes lukket. Temperaturen her ligger 0,4 grader celsius under det vi får ved rektal måling, så dette må vi derfor legge til. Ved rapportering kan vi opplyse om temperaturen og hvor vi har målt den. Denne typen måling kalles oral måling.

Måling i armhulen

Måling i armhulen kalles måling i aksillen. Mange som er sjenerte for å måle temperaturen, foretrekker denne metoden.

Vi kan bruke både kvikksølvtermometer og digitale termometer her. Ulempen er at vi må måle forholdsvis lenge – termometeret må ligge i armhulen i om lag ti minutter. Det er også viktig at termometeret plasseres godt inne i armhulen, og at armen holdes tett inntil kroppen.

Vi legger til 0,6 grader celsius for å få en temperatur som tilsvarer måling i endetarmen. Vær oppmerksom på at denne metoden er svært upresis, og kan måle opp til én grad feil.

Måling i panna

Det finnes spesialmål til å måle temperaturen i panna. Det er en infrarød sensor som måler temperaturen, og det gjøres raskt og uten særlig grad av ubehag for pasienten.

Denne formen for måling er ikke spesielt utbredt, men det finnes nok noen utgaver av slike temperaturmålere i private hjem. Denne målemetoden kan være upresis på grunn av flere usikkerhetsfaktorer knyttet til huden og omgivelsene der målingen finner sted.

Relatert innhold

Faglig

Til fordypning