Fagstoff

Kroppstemperatur og feber

Publisert: 27.06.2011, Oppdatert: 04.03.2017

Kvinne holder et termometer. Foto.

Kroppstemperaturen er en indikasjon på helsetilstanden til et menneske. Feber kan være et symptom på en infeksjon, men det kan også være andre årsaker til forhøyet kroppstemperatur. Å måle temperaturen er en enkel måte å få informasjon om helsetilstanden på.

I arbeidet som helsefagarbeider vil du møte mange pasienter med feber. Feber er en økning av kroppstemperaturen utenom det normale. Normal kroppstemperatur ligger gjennomsnittlig på 36,8 grader celsius. Dette kan imidlertid variere litt fra person til person – alt fra 36 til 38 grader kan ligge innenfor normalen.

Kroppstemperaturen øker på grunn av en eller annen «unormal» tilstand i kroppen, og er et ledd i kroppens infeksjonsforsvar. Når det oppstår en «unormal» tilstand i kroppen, innstiller «termostaten» seg på en høyere temperatur enn normalt for å skape ugunstige forhold for virus og bakterier. Immunsystemet arbeider mest effektivt ved temperaturer mellom 38 og 39 grader celcius.

Kroppstemperaturen varierer også i løpet av dagen. Temperaturen øker vanligvis en halv grad i løpet av dagen. Derfor er kveldstemperaturen høyere enn morgentemperaturen. Dessuten øker temperaturen ved fysisk aktivitet.

Hva skjer i kroppen ved feber?

I hjernen ligger et område som heter hypotalamus. I hypotalamus ligger senteret som regulerer kroppstemperaturen. Menneskets termostat er normalt innstilt på en temperatur mellom 36 og 37 grader celsius.

Når kroppstemperaturen ikke stemmer overens med termostaten, får kroppen beskjed om enten å produsere og holde på varmen, eller å kvitte seg med den.

Feber er med på å forbedre flere kjemiske prosesser i immunsystemet – for eksempel den evnen leukocyttene (de hvite blodcellene) har til å drepe bakterier. Leukocyttene er en viktig del av immunforsvaret. Fra lymfesystemet blir leukocyttene sendt til andre deler av kroppen hvor de gjenkjenner og ødelegger kroppens fiender.

Når kroppstemperaturen stiger, øker blodgjennomstrømningen i kroppen slik at flere leukocytter passerer gjennom blodårene. Feber virker også inn på molekylært nivå så leukocyttene lettere går inn i lymfevevet. Feber gjør det altså lettere for leukocyttene å komme seg fram til de delene av kroppen der de skal bekjempe en infeksjon.

Det kan derfor være gunstig å få feber når man har en infeksjon i kroppen. Mennesket tåler vanligvis ikke feber over 42 grader. En så høy kroppstemperatur ødelegger proteinene i kroppen og fører derfor til døden.

Når temperaturen stiger, øker også forbruket av oksygen. Det kan forverre sykdomstilstanden til pasienter med enkelte hjerte- og lungesykdommer.

Årsaker til feber

Feber er en del av kroppens naturlige forsvar mot infeksjoner. Det er derfor vanlig at kroppstemperaturen øker ved infeksjonssykdommer. Kroppstemperaturen kan også stige ved andre sykdomstilstander og andre «unormale» tilstander i kroppen som:

  • bruddskader
  • hjerteinfarkt
  • etter en operasjon
  • kreft
  • obstipasjon
  • dehydrering
  • reumatiske sykdommer
  • allergi

De fleste febertilstander er uskyldige og helbreder seg selv.

Vi bør kontakte lege

  • dersom pasienten har høy feber og dårlig allmenntilstand.Tegn på dårlig allmenntilstand kan være at en person er svært slapp, virker sløv/omtåket og ikke tar til seg væske eller mat på to–tre dager.
  • dersom feberen har vart lenger enn tre–fire dager 
  • ved mistanke om hjernehinnebetennelse: Symptomer på hjernehinnebetennelse (meningitt) er sløvhet, kvalme/oppkast, stivhet i nakken og utslett i form av små rødfiolette prikker (petekkier) som ikke blir borte når vi presser siden av et glass mot huden.

Symptomer på feber

  • kuldefølelse og frostrier når feberen stiger
  • varme og svetterier når feberen synker
  • hodepine
  • svimmelhet
  • lysømfintlighet
  • ømme og verkende muskler og ledd
  • tørste og tørrhet i munnen

Observasjoner ved feber

Ved feber er det viktig å observere hvordan helsetilstanden til pasienten utvikler seg. Feberen kan stige raskt, og slik forårsake frostanfall og feberkramper (hos barn). Les mer om Feberkramper, informasjon fra Norsk Helseinformatikk.

Vi bør observere følgende når pasienten har feber:

  • Er huden rød og varm?
  • Har pasienten blanke, matte øyne?
  • Er puls og respirasjon raskere enn normalt?
  • Er leppene tørre, eller har pasienten andre symptomer på dehydrering?
  • Har pasienten lite og konsentrert urin?
  • Virker pasienten trett og sløv, eventuelt omtåket?
  • Har pasienten tegn på komplikasjoner ved immobilitet?
 

Relatert innhold

Fordypningsstoff for

Til fordypning