Fagstoff

Hva er makt?

Publisert: 08.06.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

mediemakt

 

Huskelappen

Den som har makt, kan få folk til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort.

 

Tre typer makt

  • viljemakt
  • definisjonsmakt
  • strukturmakt

Ressurser

jente som støvsuger mens mor leser ukeblad.Denne reklamen fra 1970 for Nilfisk støvsuger er eksempel på hvordan mediene kan definere og opprettholde et tradisjonelt kjønnsrollemønster. 

Apple har fått kritikk for å sensurere innholdet på sine distribusjons-plattformer.

 

Det er eksempel på det vi kaller distribusjonsmakt.

Hva er makt?

De fleste av oss har en oppfatning av hva vi mener når vi sier at noen har makt. Stortinget har makt fordi de lager de lovene som gjelder i Norge. Rektor har makt fordi hun kan utvise en elev som har brutt skolens regelverk. Den kuleste i gjengen har makt til å definere hva som er "in" akkurat nå.

Men når vi bruker ordet makt i faglig sammenheng, må vi være tydelige på hva vi legger i begrepet.

Store norske leksikon definerer makt slik:

- å ha evne til å utøve visse former for sosial innflytelse (potensiell makt) og det å utøve slik innflytelse (aktuell makt). Uttrykket viser altså til et asymmetrisk forhold: noen har makt over andre; noen agerer, andre reagerer.

En enklere definisjon på makt er å få noen til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort. Det kan vi få til gjennom å true med negative sanksjoner dersom en person ikke gjør det vi ønsker. Men vi kan også få innflytelse gjennom å belønne positiv adferd.

Mediemakt

Medienes makt kommer til utrykk på flere måter. En avis kan bestemme seg for å fokusere på forholdene i eldreomsorgen. Avisa lager en reportasje om en gammel og syk mann som blir sendt hjem til en kald leilighet uten tilsyn. Samtidig skriver redaktøren en leder om mangel på sykehjemsplasser. Hensikten er da å sette saken på den politiske dagsordenen. Resultatet kan bli at politikerne vedtar å bygge et nytt sykehjem. En slik maktutøvelse kalles viljemakt.

Mediene har også definisjonsmakt. Mediene setter dagsorden for hva vi er opptatt av, enten det er gårsdagens fotballkamp eller den siste utviklingen i Midtøsten.

Gjennom faktatekster og fiksjonstekster får vi tegnet opp et bilde av hvordan mennesker lever livene sine, og hvilke verdier som gjelder. Medienes beskrivelser av mennesker som tilhører ulike kulturer og religioner er med på å forme vårt bilde av dem, særlig dersom vi ikke har kjennskap til disse miljøene basert på egne erfaringer.

De som eier mediebedrifter og distribusjonskanaler, har også makt. De som eier en kommersiell TV-kanal, kan for eksempel bestemme hvor stor del av sendeflaten som skal brukes til nyhetsformidling, og hvor mye tid som skal brukes til underholdning. Distributørene bestemmer hvem som skal få tilgang til innhold på nettet som krever bredbåndtilgang. Slik makt kalles strukturmakt.