Fagstoff

Sametinget – Sámediggi

Publisert: 03.06.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Samisk kvinne i tradisjonelt antrekk

Samene er, som nordmenn, et eget folk med sitt eget språk, sin egen historie og sin egen kultur.

Det samiske flaggetDe samiske områdene i Norge, Sverige, Finland og Russland har et felles flagg.
Opphavsmann: Astrid Båhl
  

 

Aili Keskitalo. Foto. Aili Keskitalo ble valgt som president for sametinget i 2013.   

 

plenumssalen, SametingetSametinget har 39 representanter og er samlet fire ganger i året.
Fotograf: Jan-Morten Bjørnbakk
 

Det vil derfor si at Norge er en fleretnisk eller en flernasjonal stat. Det som skiller samene fra andre etniske minoriteter i Norge, er at samene har levd i dagens Norge lenge før Norge ble en nasjonalstat. Dette gir den norske staten et ansvar for å beskytte samenes språk og kultur.

Men det tok lang tid før den norske staten tok dette ansvaret. Først i 1967 ble samisk godkjent som undervisningsspråk for samiske barn. De viktigste endringene kom først i 1980-årene, som en direkte konsekvens av konflikten rundt utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget i perioden 1972–1982. Denne konflikten dreide deg ikke bare om miljøvern, men også om samenes rettigheter. Som en følge av denne konflikten ble det offisielt erkjent at samene er en urbefolkning på norsk jord med spesielle rettigheter.

Sametinget i Karasjok. Foto.Sametinget i Karasjok. Sametinget er et folkevalgt forvaltningsorgan som arbeider med alle saker som særlig berører den samiske folkegruppen.
Opphavsmann: Bel Adone
 

Endringer

Det ble satt ned et samerettsutvalg. Dette utvalget foreslo spesielle lovregler og at det skulle opprettes et folkevalgt organ. I 1987 ble sameloven og opprettelsen av Sametinget vedtatt. I 1988 vedtok Stortinget en ny paragraf i Grunnloven, som påla myndighetene å "lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv". Det første sametingsvalget ble holdt i 1989.

Stemmeretten

For å stemme ved sametingsvalget må en være registrert i samemanntallet. Alle samer fra Norge som er over 18 år eller fyller 18 år valgåret, har rett til å registrere seg her. Alle kan kreve å bli innført i samemanntallet hvis de har gitt en erklæring om at de oppfatter seg selv som same. Det kan en gjøre om en har samisk som hjemmespråk eller har foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre med samisk hjemmespråk. Det samme hvis en er barn av person som står eller har stått i manntallet.

Sametingsvalget foregår hvert fjerde år, samtidig med stortingsvalget. Sametinget består nå av 39 representanter, som er samlet fire ganger i året. Mellom samlingene har Sametingsrådet ansvaret for Sametingets virksomhet. Hovedadministrasjonen for Sametinget ligger i Karasjok. Sametinget har også kontor i Kautokeino, Varangerbotn, Kåfjord, Tysfjord, Evenes og Snåsa.

Sametinget

Sametinget skiller seg fra Stortinget ved at det er et folkevalgt forvaltningsorgan og ikke knyttet til en bestemt kommune eller fylke. Det arbeider også med saker som ligger under flere departementer. Sametingets vedtak er primært rådgivende for de sentrale styresmaktene. Men Stortinget har åpnet for reell beslutningsrett til Sametinget. Dette gjelder særlig forvaltning og fordeling av midler som Stortinget har bevilget til samiske formål.
Arbeidsområdene er svært vidt definert: "alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe". Dette gir Sametinget en stor initiativrett.

Ved valget i 2005 fikk Sametinget for første gang kvinnelig flertall. 22 kvinner ble valgt, noe som utgjør 51 % av representantene. 

Oppgaver
Relatert innhold