Fagstoff

Mediene som maktaktører

Publisert: 01.06.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

mediemakt

 

Huskelappen

Mediene skal avsløre maktmisbruk og stille makthaverne til ansvar.

 

Men mediene har også selv makt. De kan sette dagsorden og bestemme hvem som slipper til i mediene.

 

De fleste medier er kommersielle bedrifter som tjener penger på oppslag som selger.


Mediestemmer

Martin Eide er professor og medieforsker ved Universitetet i BergenMartin Eide er professor og medieforsker ved Universitetet i Bergen 

 

 

Til fordypning

På bloggen medier, makt & kommunikasjon hevder Kjell S. Rakkenes at journalister selv er en del av maktapparatet.

 

Minst like ofte som de påtar seg referentrollen, er journalistene aktører med egne agendaer.

 

Kjersti Thorbjørnsrud har forsket på jorunalisten som aktør.

 

Journalisten som aktør 

 

Om utviklingen av journalistrollen (dansk)

Den anden presserevolution 

Bli med inn i VG-redaksjonen og se hvordan de dekker valgkampen i 2009
Opphavsmann: NRK

Mediene blir ofte kalt for demokratiets vaktbikkje. Men journalister og redaktører klarer ikke alltid å leve opp til disse idealene, for de utsettes for ulike typer press. Og vi skal se at presset kommer både innenfra og utenfra.

Avsløringsidealet

– Avsløringsidealet står sterkt i pressen. Journalister jobber for å avsløre maktmisbruk og stille de mektige til ansvar. Slik vil de være et redskap for den lille mann og kvinne. Dette er vel og bra i passelige doser, men det kan gi journalister et ganske oppblåst selvbilde, sier Martin Eide, som er professor og medieforsker ved Universitetet i Bergen. Han mener dette kan være problematisk siden mediene har stor makt.

– Avsløringer gir prestisje. Det blir derfor lett til at småsaker blåses opp og tar alt for mye av vår oppmerksomhet. En statsråd som har rotet med noen kvitteringer eller glemt å oppgi en mindre inntekt, blir hengt ut som en forbryter. Underforstått har man avslørt en uredelighet, og den blir koblet til jobben som politiker. Men kanskje er det ikke slik det henger sammen, kanskje kan man være en god og redelig politiker, men likevel komme i skade for å gjøre feil privat.

Journalistisk logikk

– Journalister har stor makt fordi de rår over ”den journalistiske logikk”. Blant annet innebærer den at verden kan forstås gjennom enkeltpersoner og sterke følelser. Eide sikter her til at mediene ofte gir sakene sine en personvinkling og bruker enkeltpersoner som utgangspunkt når de tar opp ulike tema og problemer. Slik vinkles alt fra sultkatastrofer til endringer i statsbudsjettet.

– Dette er ikke alltid nok til å belyse en sak skikkelig. Av og til må det analyser til, men slike ser vi mindre av, mener Eide. – Den journalistiske logikken er god til noe, men ikke til alt.

Krav til inntjening

De fleste av dagens medier har kommersielle eiere. Her er vi ved en annen utfordring som møter mediene i dag, nemlig kravet til inntjening.

– For å få mediedriften til å gå i balanse – og helst med overskudd – må det knipes inn på utgiftene, noe som har ført til nedbemanning i mediene den siste tiden. Samtidig vet vi at god journalistikk koster penger. Gravende journalistikk er spesielt tidkrevende og ”dyr i drift”, samtidig er denne formen for journalistikk spesielt viktig for samfunnet og demokratiet, forklarer professoren.